800 treningstimer fra 17 års-alderen

I langrenns Norge de senere år er det etablert seg en enorm treningskultur og kanskje mest hos gutter og unge menn. Løpere i tidlig junior alder (17 år ++) begynner å satse mer og begynner å trene mer. Alle inspirert av flere av våre beste løpere, med kanskje Martin Johnsrud Sundby i spissen. Det er ikke unormalt i Norge at en siste års junior gutt ligger på års volum i trening på rundt 800 timer. Måler man det opp mot Martin Johnsrud i de periodene han lå på over 1200 timer i året, så hører det kanskje ikke så mye ut. Men sett deg ned å regn litt på hva 800 timer gir av trening hver dag i snitt for en eldre junior og kanskje ung senior. Det er godt over 2 timer hver dag. Og for mange av disse løperne i junior alder og ung senior går fortsatt på skole og studerer, samt at det fortsatt går mye tid og energi til kjærester, kompiser, lekser og annen aktivitet. Dvs at muligheten for hvile og aktiv hvile på dagtid ikke er tilstede som for en løper som 100% driver med langrenn.

Vanskelig å vite når man skal hvile

Så hvile og nok hvile til å skape nødvendig overskudd til å tåle riktig treningsbelastning for den enkelte er veldig viktig å følge tett. Og selv om man følger dette tett, kan man gjøre feilskjær som kan få konsekvenser av at man blir ute en stund som løper og kanskje ikke får gått de renn man i flere måneder har trent for å gå. Løperne er vant med i perioder å føle seg slitne og kjenne på at det i perioder er litt tungt, så å kjenne seg så godt at man vet når man må ta seg en fridag og når man kan gi flatt jern er ikke lett.

Det som flere utøvere bruker som en test for å vurdere sin egen form og tilstand er en form for standard økt som man kjører jevnlig hele året og logger noen data. Noen har en fast runde man løper, en fast runde på rulleski eller en fast runde på ski. Men slike tester utendørs blir påvirket av vær, vind og føre forhold. Så å kjøre en standard økt på ei løpemølle er være et godt hjelpemiddel og der finnes det mange forskjellige typer økter man kan kjøre. Men det viktigste er at man gjøre det helt likt hver gang for å kunne tolke forskjellene og utviklingen.

Ådne Gigernes gikk fella

For Ådne sin del så har han over mange år kjørt en helt lik økt på løpemølle jevnlig og de siste 1 ½ år også på den samme møllen. Er den møllen opptatt når han kommer på treningssenteret så venter han til den blir ledig. Dette for at alle møller er ikke likt kalibrert ift fart. Han kjører en test hvor løpemøllen settes på 10% stigning og starter å løpe første drag på 6 km/t i 5 minutter. Så fort 5 minutter er gått noteres puls og det tas blodprøve for å se laktat innhold (melkesyre innhold), etter 1 minutts pause økes hastigheten med 1 km/t og slik holder man på i 7-8 drag. Da får man en laktat kurve og en puls kurve og disse sammenlignes fra gang til gang. Det som er faren her er at man ser for mye på laktat kurven og legger for mye vekt på at den ligger «riktig». Er ikke alltid den gir noe godt bilde av form og overskudd. Men puls kurven og hjerte frekvensen kan man hente nyttig informasjon ut av. Om man begynner å få mye høyere puls på samme drag og samme belastning over tid er det tegn på at økta koster kroppen mer og at man må gi seg selv hvile for å bygge overskudd.

Ådne fra forrige sesong som siste års junior la ikke opp til noen stor økning i treningsmengde da han over tid har ligget ganske høyt i treningsmengde og utgangspunktet respondert positivt på høy treningsmengde. Trente godt igjennom vår, sommer og høst og hadde ok resultater på sesongåpningen på Beitostølen på 15 km klassisk i et noe tungt og varierende føre. Tok denne standard økten rett i etterkant av Beitostølen og hadde kanskje en av sine beste tester noen gang. Så var planen å legge inn en superkompresjon inn mot Skandinavisk Cup i Nes Skianlegg første helgen i januar. Målet med perioden var å bedre terskel området noe. Denne perioden skulle gå fram til julaften og ny standard økt ble kjørt julaften på morgenen, da var resultatet stikk motsatte av forrige test og hjerte frekvens kurven la seg 10-15 slag over normal kurve og slet med å få opp pulsen på de siste dragene av testen. Så da på en periode på 3-4 uker er alt snudd på hode. I ettertid så ser det ut til at han gikk inn i superkomp perioden med mindre overskudd enn hva vi trodde, ikke var flink nok til å holde lav nok fart og puls på de rolige øktene og at perioden ble for hard. Summen av dette pluss annen ytre påvirkning gjorde sitt til at glasset rant over…

Treningen legges ned til et minimum og hardøktene tilpasses og man må bare se om det løsner. Etter Norges Cup på Lygna midten av januar så måtte vi si stopp og han tok 100% treningsfri i en drøy uke. En visshet om at mest trolig er sesongen over og at det kan påvirke oppstarten på neste sesong gjør jo noe med humøret og motivasjonen. Så når man drar treningen så smått i gang igjen så er det ekstremt viktig å holde den rolige treningen svært rolig, dvs at pulsen er lav nok under treningen. Han har bygget litt og litt på treningen fram til nå og har i samarbeid med sin trener, Sondre Sundby og meg satt opp program for få dager av gangen og gjøre opp status før ny plan ble lagt. I skrivende stund er han oppe i den treningsmengden han normalt ville ligget på under konkurranse sesong. Fortsatt streng med intensiteten og hardøktene er mye kortere enn normalt og kun i terskel området.

Så da får vi krysse fingrene på at han er klar for ny sesongoppkjøring som starter for langrenns løpere 1. mai 😊

 

Del 1 av leserinnlegget finner du her

 

Denne artikkelen er sponset av