Bildet er fra det første oppgjøret mellom lagene tilbake i 1980. Kapteinene Trond Østhaug(FF Nesbuene) og Knut Bekkeli (SIF) ønsker hverandre lykke til før kampstart. En velkjent dommer ved navn Gunnar Otne, dømte kampen.
Skogbygda og FF Nesbuene hadde mange tøffe og harde lokaloppgjør på 1980 og starten på 1990-tallet. Det første oppgjøret ble spilt på ærverdige Åvoll grusbane (Vormsund) 2.mai i 1980. Det ble et morsomt og målrikt oppgjør hvor Skogbygda trakk det lengste strået og vant 4-3. Siden har Skogbygda tatt ytterligere 11 seiere, mens Nesbuene vant 8. Seks av oppgjørene har endt uavgjort. I det 22. oppgjøret, tilbake i 1992, hendte det noe som aldri hadde skjedd før, nemlig at begge lagene gikk av banen uten å score.
De to siste oppgjørene i 1993 endte begge med 3-1 seier til Skogbygda. Resultatene gjenspeilte seg også i tabellen hvor Skogbygda endte på 6.plass, mens Nesbuene endte helt nederst med kun ett poeng. Det tok de for øvrig i seriepremieren borte mot FUVO.
Dag Håvard Skogholt har vært en viktig person i Haga-fotballen gjennom mange tiår. Han har satt opp tidenes Haga-lag. Dette gjorde han for et par år siden, men siden da har Haga tapt langt flere kamper enn de har vunnet i 8. og 9.divisjon. Sånn sett så skal det mye til om det har tilkommet nye navn på lista. Nærmest måtte i så fall kanskje vært Ole Johan Istad, som har nærmere 300 kamper i den brune drakta og Trond Rasmussen, som i en mannsalder har styrt midtbanen.
Må ta ut to keepere. De får heller spille annenhver kamp. Slå egenskapene deres sammen, og du får en komplett keeper.
Morten: Stor rekkevidde, plasseringssikker, dominerende i feltarbeidet.
Bjørn Erik: Reaksjonssterk, skuddstopper, og meget god en-mot-en.
Morten var berømt i 1977-78 for å score på straffespark. Spesielt var en kamp mot Blaker der han reddet ett straffespark og scoret på to selv. Kommentar etter kampen: «Jeg slo Blaker 2-0».
Bjørn Erik hadde hurtige reflekser og var en meget god skuddstopper. Selv lenge etter avsluttet karriere, i kampen «Old-stars» mot «Young-stars» ved Haga IFs 100-årsjubileum i 2014, presterte han en trippelredning som alle tilskuere mente måtte trosse alle fysiske lover.
Bakre firer
Backer:
Øivind Svendsen og Roy Nygård
Fellles for disse: Plasseringssterke, spillende sidebacker som likte å ta offensive bidrag og kombinere med midtbanen. Lokale tidlige eksempler på dagens box-to-box sidebacker.
Midtstoppere:
Einar Jurs og Johnny Holm
Johnny: God til å lese spillet, plassere seg riktig og bryte foran angriperen. God timing i luftdueller og tapte sjeldent en hodeduell.
Einar: Det som kommer forbi Johnny løper Einar opp. Enorm hurtighet, tacklet sjelden. Spesialiteten var å løpe opp angrepsspillere og pirke ballen vekk. Tidlig i karrieren angreps- og kantspiller, men vil bli husket best som sikkerhetssjef i midtforsvaret. Spilte A-lagsfotball i Haga fra 1978 til 2009. Inne på topp 3 i antall spilte kamper gjennom alle tider i Haga IF.
Sentral Midtbane
Midtbaneanker:
Jan Erik Eie
Prototypen på box-to-box midtbanespiller før noen hadde oppfunnet begrepet. Enorm arbeidskapasitet, god i lufta, timet tacklinger bra, målfarlig. Midtbanespilleren Jan var dominant tidlig i karrieren. Senere omskolert til midtstopper med like stort hell. Aldri skadet. Også inne på topp 3 i antall spilte kamper gjennom alle tider i Haga IF.
Sentral midtbane:
Paul Tjærnås og Bjørn Skogholt
To teknikere med stor spilleforståelse og overblikk. Pasningssikre. Ballsikre. På sitt beste omtrent umulige å ta ballen fra. Sikre straffespark-eksekutører.
Paul var i tillegg en meget god hodespiller til tross for beskjeden høyde over havet, enormt god timing i hodedueller.
Bjørn er antakelig den spiller på Haga som har flest målgivende pasninger. Utviklet i 1995-sesongen en «radarpar»-forståelse med Ronny Fredriksen. Ronny gjorde 42 mål i serien, Bjørn hadde assist på 36 av disse. Scoret mer selv enn mange husker. 117 mål på 322 kamper er ganske bra for en midtbanespiller.
Anprep
Offensiv midtbane:
Cato Strøm
Opererer i klassisk rolle rett bak angrepet. Var egentlig ren spiss, men fungerer like bra som litt «hengende». Lur i bevegelsene, godt timede løp, gjennombruddssterk. Ekspert på å få straffespark. Ikke alle han fikk var like korrekt idømt. Tidligere toppdommer Ivar Fredriksen, LSK, hadde sett Cato en del, og sa en gang til ham før kampen: «Om du så blir drept i straffefeltet i dag, så får du ikke straffespark».
Angrep:
Ronny Fredriksen og Kai Ringstad
Ronny har klubbrekorden for scoringer i en sesong, i 1995 gjorde han 42 mål i serien. Enormt rykk og toppfart, god timing av løp. Glimrende avslutter en-mot-en med keeper. Løp stort sett rundt keeper med sin store fart, og trillet ballen i mål.
Kai var en notorisk måltyv som avslutningsteknisk var komplett. Kunne score fra alle hold og vinkler med begge ben og hodet. Var i flere år på 1970-tallet toppscorer blant spillerne i alle klubbene i Nes.
På benken:
Thor Bråten
Kunne brukes i alle posisjoner unntatt sentral midtbane. Hurtig, god på hodet. God timing av løp uansett om han spilte i offensive eller defensive posisjoner. Humørspreder.
Per Dave Holtung
Fysisk sterk midtstopper. Enten vant han duellen eller så ble det frispark. Sjelden kom noen motspillere forbi med ball. Fikk i 1991 beskjed fra trener Hugo Hagen at «Jobben din er å tackle og vinne ballen. Så speller du den til en som kan spelle fotball». Oppdraget ble utført. Per Dave ble årets spiller i 1991. De siste sesongene han spilte ble han i motsetning til de fleste andre omskolert fra midtstopper til spiss! Sesongen 1997 scoret han 19 mål!
Roger Bærøy
Sentral midtbanespiller som aldri sto rolig. Konstant uromoment og bedre i det defensive enn offensive spillet. Løp og løp og løp og slet motspillere i stykker. Ble ved en anledning spurt om han ikke ble sliten. Svaret: «Jo, men det gidder jeg ikke. Jeg løper likevel.»
Kjell Røed
Enorm nærteknikk. Kunne drible 5-6 mann i en telefonkiosk. God balanse. Omtrent umulig å ta ballen fra.
Trond Arve Hoel
Oppspillsspiss. Veldig god feilvendt med forsvarere i ryggen. Fysisk sterk. Hodesterk. Kraftspiss som elsket duellspill. Forsvarsspillere som spilte mot Hoel’ern hadde garantert blåmerker etter kampen!
Trond Egil Hagnæss
Offensiv løpsmaskin med giftig venstreben. Gjennombruddsspiller som også kunne passere forsvarere med ball. Meget god en-mot-en med keeper.
Bak fra venstre: Raymond Sten Andersen, Roy Kvernmo, Roger Martinsen, Ole Petter Karlsen og Robert Tranum. Nede fra venstre: Thomas Bekkeli, Jan Magne Rustad, Tommy Kårstad, Tom Remy Bekkeli, Kjell Erik Rostille og Johnny Kemi
R&Å jenter 16 år. Bak fra venstre: Mona Nilsen Bergersen (trener), Mette Rudolfsen, Hanne Gabrielsen, Ida Nilsen Bergersen, Ida Marie Håkelien, Marlene Bjerkenås, Marita Bråthen og Kristin Grue (trener). Foran fra venstre: Adéle Heiberg, Stine Lise Fredriksen, Andrea Udnes Weng, Marthe Grue, Heidabjørg Ofeigsdottir og Ann Petrin Unes
R&Å jenter 16 gikk til finalen i Dronninglund cup i 2008. Til tross for meget godt spill, så måtte de se seg slått med ett fattig mål, 15-16 av det nederlandske laget H C. Brabrant. Jenter 15 år stilte også i 16 årsklassen, men gikk ikke videre til A-sluttspillet, men gikk helt til semifinalen hvor et dansk lag vant en meget målfattig kamp 2-4
R&Å jenter 15 år: Bak fra venstre: Anne Marit Bråten (oppmann), Elisabeth Langleite, Hanne Nygård, Oda Buskenes Andersen, Nora N. Bråten, Emilie Johnsen, VIctoria Stenberg, Pauline Bråthner og Lill Buskenes Andersen (trener), Foran fra venstre: Hanna Halvorsen, Isabell Nicolaysen, Nora Fremmerlid, Martina Lindhart Hagen og Lina N. Brtåten
Etter tre seire og ett tap i gruppespillet har Hvam G13 sikret seg en plass i A-sluttspillet. Onsdag skal guttene kjempe om avansement når de entrer 1/32-delsfinalen.
Motstander er Herd, som gikk ubeseiret gjennom gruppespillet. Oppgjøret har avspark klokken 13.50 på Bjølsenfeltet.
Sju av spillerne på bildet er enten i første elleveren eller på benken i tidenes Skogbygda-lag
Vi har vært i dialog med flere Skogbygda veteraner for å komme frem til det vi mener er de største legendene i Skogbygda fotballen. Klubben er stiftet rett etter krigen, dvs 15.august 1945, men allerede i 1954 var klubben nedlagt. De fleste av guttene som vokste opp startet derfor i FUVO, men i 1978 ble klubben comeback på fotballkartet. Som best var de i 1994 da de endte på 5.plass i 5.divisjon. Det skal da også sies at i både 1993 og 1994 var klubben høyere opp på tabellen enn storebror FUVO.
Keepere: Ole Nils Lillås/Erik Lillås:Far og sønn. Begge meget solide keeper i hver sin periode. Fin keeperhøyde med god rekkevidde. Ole Nils hadde passert 30 år da han ble en av bærebjelkene i det ”nye” Skogbygda som startet opp igjen i 1978.Begge to har også blitt kåret til årets spiller. Ole Nils i 1981 og Erik i 1992.
Venstre back: Bjørn Haugen: Evighetsmaskin som løp opp og ned langs krittet i 90 minutter. Med sin innsats og gode kondisjon gjorde han backplassen til sin i mange år. Inne på topp 10 i antall kamper med 165 kamper for SIF. 28 mål som back er også veldig bra.
Midtstopper: Morten Engeflaen: Tøff i duellene og ledertype på banen. På andre plass på adelskalenderen i antall kamper med 245. Kåret til årets spiller i 1987. Prøvde seg i FUVO høsten 1988, men valgte etter sesongslutt å vende tilbake til Skogbygda.
Midstopper:Allan Holmen: Topp 10 i antall kamper med sine 168. Kåret til årets spiller to ganger med ti års mellomrom. Første gang i 1983 og andre gang i 1993.
Høyre back:Morten Sundby: Duellsterk.Med sine 151 kamper ligger han godt plassert blant topp 20 i antall kamper. Kåret til årets spiller i 1982 og 1985, samt toppscorer i 1982.
Venstre kant:Bjørn Steinar Nordby. God teknik og en herlig venstrefot. En av spillerne med flest assist gjennom tidene. Har i tillegg scoret over 70 mål. Toppscorer i 2007(sammen med Tormod Kristoffersen) og . Kåret til årets spiller i 2007 og 2011 Med nærmere 150 kamper er han akkurat innenfor topp 20 i antall kamper.
Sentral midtbane: Hans Otto Ihlang. Duracel, som løp og løp i samfulle 90 minutter. Ingen teknikker, men en herlig innsats gjorde at han var den første treneren tok ut på laget. Alltid 100% innsats. Flest kamper i Skogbygda med 270. Kunne lett passert 400 kamper, hadde det ikke vært for at han var innom både R&Å, Nes FK og FUVO i to perioder. Nest flest mål i SIF gjennom tidene med 96 mål. Toppscorer hele fire ganger(1986,1992,1995 og 1996). Årets spiller i 1995.Avsluttet karrieren med to opprykk for FUVO, det siste i en alder av 36 år.
Sentral midtbane:Gaute Borgenholt. En av to spillere som fremdeles er aktiv og som fortjener en plass i førsteelleveren. Midtbanegeneral som er flink til å gjøre andre gode. Nærmer seg 200 kamper for Skogbygda. Årets spiller i 2015 og 2016, samt toppscorer i 2016.
10 er rollen:Rune Delbekk: Mest kjent under navnet “Tass”. Notorisk målscorer som er en av mestscorende i både Skogbygda og FUVO. I SIF stoppet han på 62 mål. Toppscorer i 1993 og 1994. Herlig teknikk, og slu som bare det foran motstander målet. Ubrukelig på grus.
Spiss: Rune Pedersen. Tøff spiller som ofret alt i duellene, Startet som målfarlig spiss, men endte opp som midtstopper. Det han ikke hadde i teknikk, tok han igjen i rå muskelkraft. Satte scoringsrekord i Skogbygda i 1985, da han scoret 34 mål. Totalt 75 mål for SIF, noe som gir han topp 5 plass på adelskalerenderen
Spiss: Pål Moløkken. Enorm fart og brukbar teknisk. Tidenes mestscorende i Skogbygda med over 100 mål. Toppscorer tre år på rad (2009,2010 og 2011)Det er ikke få forsvarspillere han har parkert i sin vei mot motstanderenes mål
Innbytterbenken:
Jens Davidsen: Beinsolid stopper, som var en bauta i Skogbyda forsvaret på 1990-tallet. Taklingsterk og rask, noe som gjorde det vanskelig for motsanderen å bli kvitt han. Kåret til årets spiller i 1994. Med sine 165 kamper er han godt innenfor topp 10 i antall kamper.
Tormod Kristoffersen.Goalgetter av rang. Endte på 82 scoringer, noe som gjør at han kun har tre andre spillere foran seg på toppscorerlista gjennom tidene. Er sammen med Hans Otto Ihlang de eneste i Skogbygdas historie som har blitt toppscorer fire ganger. 2003,2005,2006 og 2007(sammen med Bjørn Steinar Nordby det siste året) Kåret til årets spiller i både 2003 og 2006. Er nok den spilleren som lå nærmest en plass i førsteelleveren. Kanskje han også burde vært der.
Knut Bekkeli: Var en av bærebjelkkene i de første årene etter at SIF gjenoppstod i 1978. Toppscorer i 1980 og 1981, samt årets spiller i 1979 og 1980.
Arild Holmen: Kåret til årets psiller i 1984 og 1997.
Magne Frigård: Talentfull spiller, som prøvde seg i 3.divisjon for FUVO i en alder av 16 år. Nøyde seg med en halv sesong og 6 kamper før han vendte tilbake til Skogbyda. Kåret til året spiller i 2009 og 2010. Hardtarbeidende midtbanespiller som titt og ofte noterte seg på scoringslista.
Torbjørn Sæter: Teknisk veldig god som likte å få ballen i beina. Ikke like glad i å løpe. På sitt beste strødde han den ene perlepasningen etter den andre. På tredjeplass på adelskalenderen i antall kamper med sine 236. Kåret til årets spiller i 1989.
Roy Larsen: Spiss med nese for mål. Dannet i flere år en herlig duo på topp sammen med Rune Pedersen. Toppscorer i 1984. På tredjeplass i antall scoringer med totalt 86 mål.
Ole Nils Lillås/Erik Lillås
Bjørn Haugen – –Morten Engeflaen — Allan Holmen— Morten Sundby
Bjørn Steinar Nordby—- Hans Otto Ihlang— Gaute Borgenholt
I 2009 arrangerte FUVO Boxing Team sitt sommerstevne på Hagenstranda, kun noen få meter fra Glomma. Her er noen bilder og filmsnutter fra stevne.Trener og primus motor for boksegruppa er den samme da som i dag, nemlig Tor Øverby.
Bak fra venstre: Gro Mannerud, Anne Grete Sannerud, Kari Kværnhaugen, Jorun Breen, trener Ann Kristin Rolstad, Elisabeth Aske, Jorun Bøhn, trener Lina Kristiansen, Tove Sannerud og Anne Hilde Engebretsen. Foran fra venstre: Kristin Korsmo, Guri Kristiansen, Irene Holmgren, Unni Joelsen, Anita Hovland og Anne Helene Rønold. Foran med ball, keeper Inger Johanne Aarhus
Bak fra v: Marius Nordby, Stian Holmen, Magne Frigård, Remi Holmen, Magnus Bråten, Henning Kårstad, Karsten Poll, Kristian Øksdahl og Thomas Bråten. Midten fra v: Kai Gunnar Thøger Andresen, Lars Grenaker, Thomas Antonsen, Gaute Borgenholt, Roger Waaler og Pål Moløkken. Liggende fra v: Kenneth Haslie og Erik Lillås.
Allerede i 1992 var Skogbygda relativt sikre på at de ville sikre seg sitt første Nesmesterskap for seniorer. Den gangen gikk de på et overraskende finaletap mot FUVO. Klubben måtte vente ytterligere 14 år før de med rette kunne kalle seg Nesmestere.
I finalen i 2006 var det imidlertid ingen tvil om hvor seieren ville ende. Før mesterskapet tok til var Skogbygda å regne som en underdog, og kanskje det var med på å tenne spillerne litt ekstra. De første 45 minuttene av finalen mellom Skogbygda og Fenstad SK var jevnspilt, men det var de blå og hvit stripede som kunne gå i garderoben med en 1-0 ledelse, etter at Kristian Øksdahl headet Skaubygdingene i ledelsen like før pause. Etter sidebytte var Skogbygda det førende laget og putta ytterligere to baller bak Fenstad SK sin keeper, Remi Bekkeli. Da dommeren blåste i fløyta etter 90 minutter kunne endelig Skogbyda spillerne heve armene i været og juble for klubbens første Nesmesterskap for seniorer.
Kristan Øskdahl 2 og Remi Holmen scoret målene for Skogbygda i 3-0 seieren over Fenstad SK.
Skogbygda-kaptein Gaute Borgenholt ble kåret til turneringens beste spiller.
