Min andre etappe seier og flere tredje og en fjerde beste tid. Samt at jeg ikke lengre er flere minutter bak de beste på noen enkelt etappe.

Resultatet for dagen ble. 6 plass, det hadde jeg ønsket var bedre. Men Italia med raske steinharde baner og ekstrem bakker som tar pusten av en, trenger jeg mer trening på. Det spennende med enduro er, hvis du tror du har kjørt så å si alle underlag, blir du overrasket så å si hver runde. De klarer å variere så mye at det er nesten bare erfaring som gjelder.

Men jeg spiser meg innpå toppen så kjempe fornøyd med egen kjøring og nå føler jeg at jeg ser ryggen på de beste. Riktignok et stykke unna men dog

.

I tillegg fikk jeg prøvd å gå helt under vann da jeg klarte å kjøre ut i elva et sted jeg ikke skulle. Måtte dykke etter sykkelen, dere som har prøvd det vet at det er blytungt. Tømte sykkelen for vann og fikk selvsagt ikke start på den igjen. Ta av og vri opp luftfilter, sette sykkelen slik at vannet renner ut av eksosen og tørke med det bitte lille papiret som jeg har med i en vanntett pose. Banne litt, skule litt  stygt på alle som bare kjørte forbi mens jeg ventet noen minutter på at vannet gikk ut.(Skuling er undervurdert) og miraklenes tid er tydeligvis ikke over for den startet etter 3 minutter. . Sykkelen sin del. Hørtes ut som om jeg hadde en gjedde i eksosen en stund, men det gikk seg til.

I morgen skal det regne og det betyr at det er superglatt på steinene. Klarer nok ikke å forbedre plasseringen i morgen, (de andre er verdens beste, og jeg har ikke erfaring på italienske forhold i regn) men jeg skal kjøre så godt jeg kan. Viktig erfaring og neste gang det er slik, vet jeg mer hvordan jeg skal kjøre.