Kulturdepartementet har varslet at de ved årets fordeling av spillemidler vil sette av 125 millioner kroner til idrettslagenes arbeid for inkludering av alle barn og ungdom i alderen 6–19 år. – Pengene kommer godt med i en ekstraordinær situasjon der flere og flere familier ikke har råd til å betale for barnas idrettsdeltagelse, forteller en engasjert idrettspresident Berit Kjøll.
Av denne potten får Nes-idretten kr 413 718,-. Det er laget et system som viser hvordan Kulturdepertementet har kommet frem til den summen. I Nes er antall barn i familier med vedvarende lavinntekt, EU-skala 60 prosent på 437 barn i alderen 0-17 år. Andel barn i familier med vedvarende lavinntekt er på 9,7 og vektet antall barn er på 367.
Det er opp til idrettsråd og idrettskretser å velge metode for fordeling av midlene til idrettslag i sin kommune/fylke. Norges idrettsforbund vil motta tilskuddet fra Kulturdepartementet i løpet av mai, og midlene vil overføres til idrettslag så raskt som mulig etter dette.
– Regjeringen signaliserer med denne tildelingen at de virkelig ønsker å bidra til å realisere Fritidserklæringen hvor alle barn har rett til å delta jevnlig i minst en fritidsaktivitet. Det er gledelig at regjeringen har økt tildelingen fra 100 til 125 millioner kroner. Pengene gir idrettslag økt mulighet til å hindre at økonomi blir en barriere, sier idrettspresidenten.
Ekstra innsats i 2023
Tilskuddet er en ekstra innsats fra regjeringen i 2023 for å gi alle barn og ungdom like muligheter til å delta i den organiserte idretten, uavhengig av hvem de er, hvor de bor og hva foreldrene tjener. Tilskuddet har enkle kriterier og midlene skal:
- gå direkte til klubbenes arbeid med å inkludere barn og ungdom som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker.
- holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede
- gi klubbene handlingsrom til å bruke midlene slik de opplever er mest nyttig for å oppnå formålet.
Idrettsråd og idrettskretser bestemmer hvilke idrettslag som får tilskudd lokalt
115 millioner blir fordelt til alle kommuner som har 200 eller flere barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Hvor mye den enkelte kommunen får, blir bestemt av hvor mange barn i kommunen som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Fordelingen innenfor den enkelte kommune skal gjøres av idrettsrådene. 103 idrettsråd får dermed ansvar for å fordele midler til idrettslag i sin kommune.
Ytterligere 10 millioner fordeles mellom idrettskretsene og skal gå til idrettslag i kommuner som faller utenfor den ordinære fordelingen. Idrettskretsene får ansvar for å fordele midler til idrettslag etter skjønn, og vurdere behov i idrettslag i kommuner som ikke er blant de 103 kommunene som får midler direkte.
Stor tillit til idrettsorganisasjonen
– Tildelingen av midlene viser stor tillit til idrettsorganisasjonens vurdering og bruk innenfor kriteriene. Idrettslag trenger hverken søke eller rapportere på bruken av midlene, og vi er veldig glade for at Kulturdepartementet har lyttet til idrettens tilbakemeldinger om at det er behov for en ubyråkratisk og så enkel ordning som mulig, sier idrettspresidenten. Vi vil nå sikre at midlene brukes på gode tiltak som virkelig treffer denne målgruppen best mulig, oppfordrer hun.
Økonomi skal ikke være en barriere for deltakelse i idretten
– Det er et stort behov for å styrke finansieringen av idrettsdeltakelse for barn og unge i familier med dårlig økonomi, påpeker Kjøll. – NIF mener regjeringen også må finne langsiktige løsninger hvor det settes av tilstrekkelige midler til at det offentlige på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse, sier hun.
NIF har blant annet også spilt inn forslag om å øremerke større midler i den «lokale fritidskasse»-ordningen og styrke NAVs rammevilkår og samspill med idrettslagene i alle kommuner i sitt statsbudsjettinnspill for 2024.
