Funnefoss ble i 1934 kretsmestere for første gang, her avbildet på Opakermoen. Knestående fra venstre: Henry Myrbråten, Einar Myrvold og Kristian Delbekk. Bak fra venstre: Ivar Voldsnes, Olaf Voldsnes, Hans Korsmo, Kristian Opaker, Ole Nygård, Viktor Hagen og Asbjørn Hagen. Året etter gjentok laget bedriften i en div høyere.
Funnefoss IL (06.12.1924)
Funnefoss Idrettslag hadde flere forløpere på Opakermoen og i Seterstøa området. En av forløperne var Storm Fotballag som drev organisert fotballvirksomhet i mange år, men som ble nedlagt på grunn av problemene med å skaffe permanent areal til fotballbane. Både forløperne og Funnefoss IL største problem og utfordring var baneforholdene og laget flyttet fra sted til sted ofte vært år. Det meste av virksomheten ble da også preget av nytt leieareal, opp med nye mål og planering av arealet som skulle benyttes. Planeringen ble for øvrig som oftest gjort med beina. Det gikk så jordtorvene sprutet før tuer og ujevnheter var grovplanert. I alt ble 9 forskjellige områder av varierende standard, lengde og bredde benyttet.
De vanskelige og varierende baneforholdene resulterte i at organisert fotball lå nede noen år i begynnelsen av 1920-tallet og det meste av fotballsparkingen foregikk den perioden som ren løkkefotball på jorder og løkker i nærheten av de som hadde råd til å spleise på kjøp av fotball.
Mange av ungdommen var imidlertid opptatt av organisert idrettsvirksomhet, og hos baker Strand, som hadde bakeri der Einar Mangseth i dag bor på Opakermoen, ble det drevet organisert boksetrening.Treningen ble ledet av Ole Andersen som hadde bokset aktivt og som hadde erfaring fra flere Oslo klubber. Men da spørsmålet om betaling for boksetreningen kom på dagsorden, reagerte flere negativt på dette, og grunnlaget for Funnefoss IL var skapt.
Harald Øverby var en av talsmennene for dette, og foreslo for ungdommen at de i stedet skulle danne et idrettslag, noe som deltagerne gikk med på. Den 6.desember i 1924 ble Funnfoss IL offisielt stiftet.
Harald Øverby ble lagets første formann. I styret fikk han med seg Erling Overud som kasserer og Gunnar Ødegård som sekretær. I tillegg kom styremedlemmene Magnus Delbekk, Martin Delbekk, Erling Myrvold, Ole Nygård, Olaf Ødegård og Olaf Østby.
Med ledere med bakgrunn fra arbeidermiljøet ved Funnefoss Tresliperi og lang erfaring fra organisatorisk arbeid ble laget umiddelbart medlem i krets og forbund. Lover og retningslinjer for virksomheten ble trukket opp og grunnlaget for et sterkt indre samhold og stabilitet var lagt.Laget fikk samtidig et uventet tilbud fra Ole Ødegård om å sparke fotball på en bråta han hadde for en årlig leie på 100 kroner. Dermed var starten på en lang og spennende idrettshistorie skapt.
For å skaffe midler til etableringen av laget og det første nødvendige utstyret ble det holdt fester og basarer på Folkets Hus på Opakermoen – ”Trampen”. Inntektskilder duftet på dugnad og samarbeid har preget klubben i alle årene, og som mye av samholdet og patriotismen samtidig er bygd rundt. De første draktene ble imidlertid kjøpt inn for penger lånt av formannen, som han senere fikk tilbake.
For å beskrive litt av lagets vekst og utvikling og forskjellen på datidens og nåtidens økonomi og pengebruk, kan nevnes at Funnefoss IL de første 10 årene hadde en samlet omsetning på kr. 6.618, -, dvs. kr. 661,- pr. år.
Baneproblemene opptok laget sterkt og selv etter nyetableringen måtte en skifte bane flere ganger. Dette påvirket sterk det sportslige nivået, som på mange måter ble liggende på lavmål de første årene. Baneproblemene ble heldigvis løst ved velvilje i forhandlinger med P. Scharning på Heberg, som solgte arealet som senere ble den første grusbanen på Funnefoss Stadion. Arealet ble hogget og ryddet på dugnad og grunnlaget for lagets og stedets sterke dugnadsånd, samhold, patriotisme og vilje til å stå sammen og jobbe for felles sak var skapt.
En annen utfordring var tilgangen til dusj. Klubben hadde fått satt opp et lite garderobebygg med ett rom til hver av lagene, i tillegg til et lite materialrom for nett, og merkemaskin.(banene ble for øvrig merket med sagflis fra Funnefoss tresliperi). Når kamper (A-lag = søndags kamper) fikk hvert lag utlevert noen vaskevanns fat som de kunne ta med seg til brønnen på Fossum (Lund), hvor de kunne få ta litt vann i vaskevannsfatet, sånn at de fikk vasket av seg litt svette i pannen og hals. Så var det å knyte slipset og sette hatten på snei- så var man klare for neste dyst.
Anlegget har med årene fått et kraftig løft, og det meste er utført på dugnad. Med klubbens historie og omfattende baneproblem opp gjennom årene kan vi trygt slå fast at et av lagets største øyeblikk var 28. juli 1962, da grasbanen ble åpnet med fotballkamp og stor festivitas. Åpningskampen var mot et sammensatt Nes lag, en kamp Funnefoss IL vant 6-1. Avsparket i kampen ble for øvrig tatt av Harald Øverby, lagets første formann. Dette var en merkedag i lagets historie når en ser på de kjempeproblemene klubben hadde de første årene med bane. Lagets prestasjoner på det idrettslige plan var mye opp og ned, men et godt miljø og et utmerket kameratskap har hele tiden preget klubben.
To perioder i lagets historie minnes imidlertid som ekstra gledelig, nemlig 1934/35 og 1953/54.I 1935 vant nemlig laget klasse A og erobret kretsmesterskapet i sitt første år i A klassen, og dette må betegnes som ett av lagets storhetstid.
Den største triumfen opplevde man imidlertid i 1953 da laget vant 2.divisjon og erobret avdelingsmesterskapet i distrikt 2, avd G. Dette medførte kvalifiseringskamper til første divisjon og laget oppnådde der 5 av 6 poeng og rykket med det opp til 1.divisjon. I og med at laget vant kvalifiseringskampene fikk laget også sjansen til å spille om distriktmesterskapet, men der tapte laget dessverre mot Steinberg. Dette var for øvrig første gang i historien at en klubb fra Østre Romerike Fotballkrets kvalifiserte seg til distriktfinalen. Dessverre la mange av spillerne støvla på hylla, og laget rykket ned igjen etter 1 år.
Det er også et faktum at Funnefoss IL var tidlig ute med damefotball. Allerede i 1939 møttes fire lag til turnering på Funnefoss. I finalen viste hjemmelaget seg som det beste laget i møte med Halmsås. Dessverre skulle det gå ytterlige 37 år (1976) før FUVO fikk gjennomslag på å få damefotballen inn i fastere former på kretstinget.
Funnefoss IL arrangerte bl.a. i en årrekke Funnefossmarken sammen med Opaker Skolekorps, Funnefoss Ungdomskorps, Funnefoss Miniatyrskytterlag og Støtteforeningen.
Funnefoss IL ble kretsmestere i Østre Romerike Fotballkrets i følgende år:
1934 Klasse B
1935 Klasse A
1937 Klasse C
1952 3.divisjon
1952 Gutter
1956 3.divisjon
1958 Smågutter
1959 Junior
1961 5.divisjon
1962 Junior
1965 6.divisjon
Formenn Funnefoss IL
| 1924-39 | Harald Øverby |
| 1940-45 | Hans Korsmo |
| 1946 | Ivar Engebretsen |
| 1947 (Funnefoss & Halmsås) | Ivar Engebretsen/Gunnar Kjensli |
| 1948 (Funnefoss & Halmsås) | Hans Korsmo |
| 1949 (Funnefoss & Halmsås) | Hans Korsmo |
| 1950(Funnefoss & Halmsås) | Hans Korsmo |
| 1950 -51(F&H) Korsmo flyttet 16/7-50 | Andrs Granli |
| 1952-53 | Karsten Nyborg |
| 1954-61 | Walter Skyvang |
| 1962 | Gunnar Haugen/Oddvar Bråten |
| 1963-65 | Erling Kristiansen |
| 1966-67 (fra 16/11-66 til 5/2-67) | Ove Skyvang |
Vormsund IL (17.06.1934)
Vormsund IL hadde flere forløpere og det finnes opptegnelse om skirenn i Vormsund allerede lenge før århundreskiftet. En av forløperne, Raumnes Skytterlag, som også hadde ski og skøyter på programmet var et av de første lagene som arrangerte skirenn i moderne skihistorie. En drivende kraft i arbeidet med å fremme skiidretten i distriktet var en lege i Vormsund i 1860 årene, ved navn Andreas Åbel.
Senere overtok Nes Skiklubb og enda senere Raumnes Skiklubb, som begge hadde hovedsete i Vormsund. Disse lagene holdt først skirenn i traktene ved Gamle Nes (Nes kirkeruiner), i en bakke som het Perslia. Senere ble bakkene ved Vormsund og Tesenfallet ned mot Vorma benyttet. Etter reguleringen av Vorma måtte man igjen flytte, da Vorma etter reguleringen sjeldent var islagt.
Den neste forløperen var Nesbuenes idrettsforening som ble stiftet i 1921. Dette laget hadde friidrett, ski, fotball og boksing på programmet og drev svært aktivt frem til 1930 hvor laget dessverre ble nedlagt. Det første styret i Nesbuenes Idrettsforening besto av Karstein Moe, som også var formann, samt Ole Grenheim, Asmund Meklenborg, Aksel Bomo, Ole Sundby og Sigmund Århus. Karstein Moe ledet laget i 1921 – 1923, mens Ole Sundby var formann i perioden 1923 – 1930.
Nesbuenes idrettsforening ble kretsmester i fotball i B klassen i 1926 og rykket da opp i A klassen. Det var på dette laget Halvor M. Scharning, som etter manges mening er det største fotballtalentet som er fostret i Nes, begynte som fotballspiller.
Brødrene Karstein Moe, lagets første formann, og broren Lorang Moe, var begge var svært dyktige friidrettsutøvere som også drev med boksing og var på bokselandslaget. Karstein Moe oppnådde også sølvmedalje i Norgesmesterskapet i boksing, men da som medlem av en Oslo klubb.
Etter å ha ligget nede i 4 år ble laget revitalisert, skiftet navn til Vormsund Idrettslag og lagets offisielle stiftelsesdato ble 17.06.34. Den første formann etter revitaliseringen av laget var Sigmund Eggum. I det første styret satt i tillegg Ole Kr. Thorset, Torbjørn Sørensen, Sverre Thorset, Joh. Eriksen, Ole Sundby, Henry Heggli, Alf Nygård, Sig. Frydenberg og Hartvik Arnestad.
Laget fikk raskt egne grupper for fotball, ski og håndball. Arealet til banen ved Åvoll ble først leid, men senere kjøpt fra Åvoll gård og grunnlaget for en lang og aktiv idrettshistorie var lagt. Klubben jobbet i flere år med planer om et sentralidrettsanlegg ved Lillerommen, og at dette ikke ble realisert i forbindelse med byggingen av ungdomsskolen, er sterkt beklagelig.
En drivende kraft i alle år, både under tiden med Nesbuenes idrettsforening og senere i Vormsund IL var kjøpmann Ole Sundby. Han nedla et stort arbeid for idretten i distriktet.
Klubben synes det var viktig å informere sine medlemmer om hva som skjedde i klubben, og ga i en årrekke ut en klubbavis. Avisen het ”Idrettsliv” og ble redigert av styremedlemmene. Det var flest som spilte fotball, men på damesiden var håndball førstevalget. Klubben var også veldig gode på skiidrett, og fostret en rekke gode skiløpere fordi man hadde en skigruppe som drev aktivt og godt.
I Vormsund var det i en periode etter krigen to lag, Vormsund IL (stiftet 1934) og Vestre Vormsund 45 (VV 45), (Stiftet 1945). I 1948 gikk sistnevnte klubb inn i Vormsund IL, og var i flere år uoffisielt en del av Vormsund IL. På starten av 1950-tallet trakk V.V. 45 seg ut av samarbeidet.
Vormsund IL har fostret en rekke store ledere opp gjennom historien, som en bl.a. vil se av listen under. Lengst i formannsstolen satt Leif Olsen Ruud, som først var formann fra 1947 til 1952 og senere fra 1964 til 1967. Deretter ble han den første formannen i det sammenslåtte Funnefoss/Vormsund Idrettslag. Leif Olsen Ruud var formann i FUVO de 3 første årene, og var formann i Vormsund IL og FUVO i til sammen 12 år. Han hadde i tillegg i en årrekke flere andre tunge og viktige verv både i laget og på kretsnivå, hvor han representerte laget på en utmerket måte. Leif Olsen Ruud ble for sin innsats for laget og idretten utnevnt til æresmedlem i FUVO i 1970.
Vormsund ble kretsmestere for andre gang i 1955. Dette bildet er tatt noen måneder senere. Bak fra venstre: Tor Hedberg, Kåre Johansen, Jonny Bundesen, Peder Bundesen, Leif Hansen og Åsmund Kårud. Første rekke fra venstre: Håvard Antonsen, Karsten Antonsen, Erling Aarhus, Brynjar Antonsen og Erland Engebretsen
Vormsund IL ble kretsmestere i Østre Romerike Fotballkrets i følgende år:
1953 4.divisjon
1955 4.divisjon
1966 Lilleputter
Formenn Vormsund IL
| 1921-22 (Nesbuenes Idrettsforening) | Karstein Moe |
| 1923-30 (Nesbuenes Idrettsforening) | Ole Sundby |
| 1934-36 (Vormsund IL) | Sigmund Eggum |
| 1938-46 | Alf Nygård |
| 1947 | Torvald Mørk |
| 1948-52 | Leif Olsen-Ruud |
| 1952 | Alf Nygård |
| 1953-54 | Erling Karlsen |
| 1955 | Karsten Antonsen |
| 1956 | Erling Karlsen |
| 1957-59 | Sverre Hansen |
| 1960-61 | Arne W. Johansen |
| 1962-63 | Sverre Hansen |
| 1964-67 | Leif Olsen-Ruud |
FUNNEFOSS AIL (Stiftet 26.04.36)
På slutten av 1930-tallet ble idet splittelse innen idretten i Norge og rundt omkring i landet ble det stiftet en rekke Arbeidernes idrettslag. I Nes var det kun på Opakermoen dette skjedde, og i en periode hadde stedet 2 lag, Funnefoss Arbeidernes Idrettslag (Funnefoss AIL), som ble stiftet i 1936 og Funnefoss Idrettslag (Funnefoss IL), som ble stiftet i 1924. Lagene spilte kun 2 fotballkamper mot hverandre(1936), heldigvis endte begge uavgjort. Funnefoss AIL, som var en del av Sør-Odal Fotballkrets, oppnådde sitt høydepunkt da de i 1938 ble avdelingsmestere.
At det nettopp var Opakermoen som fikk denne splittelse innen idretten i Nes var kanskje naturlig ut fra stedets arbeiderhistorie knyttet til Funnefoss tresliperi. Lagets formann og sterke drivkraft var Olav Myrbråten. En annen som også var med å stifte klubben var Walter Skyvang. Disse skulle begge to etter hvert gå tilbake til Funnefoss IL og senere bli med som viktige bidragsytere i sammenslåingsklubben Funnefoss/Vormsund. De ble også senere hedret med æresmedlemskap i klubben.
Laget hadde egen bane på arealet der Brede Granli senere bygde boligen sin. Funnefoss AIL hadde røde drakter med hvit stripe og grønne bukser. Funnefoss AIL hadde eget jakkemerke som fortsatt finnes i privat eie.
Laget ble fusjonert med Funnefoss IL og Halmsås IL like etter krigen hvor stemningen i folket var sterk for samhold og utnyttelse av fellesressursene.
Vestre Vormsund 45 (Stiftet 1945)
Vestre Vormsund 45(Kalt V.V. 45) var i flere år en konkurrent til Vormsund IL, men i februar 1948 ble klubbene enige om å slå seg sammen. Hovedgrunnen var kostbar representasjon og store utgifter for idrettslagene, derfor ville en sammenslutning av disse to lagene helt klart være en styrke for begge. Dermed ville en også bli i stand til å ta fellesløft og større løft, både når det gjaldt idrettsanlegg og representasjon utad. På det ekstraordinære årsmøte 22.feb 1948, ble klubbene enige om å forenes om Vormsund IL. Men sammenslåingen ble av en eller annen grunn aldri offisiell. På begynnelsen av 1950-tallet trakk V.V. 45 ut av samarbeidet. Anders Iversen var i en årrekke primus motor og formann i klubben.
FUNNEFOSS & HALMSÅS IL (Stiftet 8.12.1940)
Funnefoss IL har i alle år vært preget av stedet, dets historiske og kulturelle bakgrunn, og deltatt aktivt i stedets ulike virksomheter, også de rent utenom sportslige aktivitetene.
Etter krigen var stemningen for samhold og utnyttelse av felles ressurser sterke. Sammenslåingen av Funnefoss IL, Funnefoss AIL og Halmsås IL ble fundamentet for satsningen i området Opaker og Skogbygda.Klubbene fusjonerte rett etter krigen startet og tok navnet Funnefoss & Halmsås IL. Stifterne var Hans Korsmo, Olav Myrbråten, Leif Larsen, Per A. Engen, Ole Kr. Thorset, Asbjørn Åsen, Kåre Øverby, Karsten Nyborg og Nils Munch Hansen.
Aktivitetene og virksomheten ble denne perioden drevet som ett lag, men slik at hovedaktivitetsområdene var delt, slik at fotballen ble drevet på Opakermoen, mens skiidretten ble drevet i Skogbygda. Halmsås Skilag ønsket imidlertid å spesialisere seg innen skiidrett og lagene ble splittet i begynnelsen av 1950 årene og Funnefoss og Halmsås skilte da lag igjen. Halmsås Skilag spesialiserte seg på skiidrett og vokste seg sterke innen hoppsport rundt Sagåsen og innen langrenn med flere svært gode skiløpere. Funnefoss på sin side drev i all hovedsak fotball om sommeren.
Funnefoss-Halmsås ble kretsmestere i følgende år:
1946 Klasse Junior(Funnefoss og Halmsås)
1947 Klasse Reserve A (Funnefoss og Halmsås)
FUNNEFOSS /VORMSUND (Kalt FUVO)
Funnefoss Vormsund Idrettslag – FUVO – er en sammenslåing av lagene Funnefoss IL som ble stiftet 06.12.1924 og Vormsund IL som ble stiftet 17.06.34. Sammenslåingen av lagene fant sted 05.02.1967. Lagets offisielle stiftelsesdato er etter sammenslåingen 06.12.1924, som er eldste offisielle registrerte stiftelsesdato for laget.
I begge kretsene hvor hver av lagene hadde sin opprinnelse, Opakermoen for Funnefoss IL og Vormsund for Vormsund IL, var det forut for de nevnte offisielle stiftelsesdatoene flere forløpere, med forskjellige idrettsaktiviteter, men som av ulike årsaker døde ut og ikke ble permanente idrettslag i sine kretser. Første formann ble Leif Olsen Ruud
Denne artikkelen er sponset av
