I 2004 hadde den da 16-år gamle Kim Brenna en drøm om å bli proff og spille for Manchester United.
Brenna spilte i moderklubben Fenstad FK til laget ble lagt ned da han var 14 år. Da gikk han sammen med fire andre jevnaldrende til Ull/Kisa. Som 16-åring trente Kim Brenna fast med a-laget til Ull/Kisa hvor Teitur Thordarson var trener.
I juni 2004 ble han sammen med 30 andre tatt ut på G 16-landslagssamling i Porsgrunn. Etter samlingen ble det tatt ut en mindre tropp som skulle spille firenasjoners turnering.
Kim Brenna fikk sin landslagsdebut 1.september 2004 mot Polen, i en kamp som endte med 5-4 tap.I samme kamp fikk forøvrig også barndomsvenn, Fredrik Nilsen sin debut. Til sammen fikk Kim Brenna fem G16-landskamper.
Da han fikk spørsmål om svakheter og styrker svarte han følgende
Jeg er litt for liten til å være en god hodespiller. På plussiden er det teknikk og fart, og jeg skyter bra, sier han, og legger til at han er spiss.
Vi har tatt en prat med Patrick Haugen Veisten og hørt hvordan han vil oppsummere året sesong.
Du har hat en god sesong som dessverre ble noe kortere enn både du og resten av verden hadde forestilt seg. Hva er grunnen til at du har «funnet tilbake» til den gode formen du hadde for et par år siden?
Store deler av grunnen var fordi jeg prøvde å gjøre det litt lettere for meg selv med tankegangen og hvilke arbeidsoppgaver jeg skulle jobbe med. Unngå at det ble for mye og for nytt hver trening. Utstyret spilte også en stor rolle ettersom at det ble litt forandringer i støvler og skimodell som passet bedre, forklarer Haugen Veisten til Nesfotballen.
Nådde delmålene
Han forteller at Pre-season var ganske tøff ettersom vær og snøforhold var dårlige, men det er sånt man ikke får gjort noe med. Men det gjorde sitt til at han var veldig usikker på sin egen form inn mot sesongen. Heldigvis var den bedre enn han fryktet.
Rennsesongen startet bra med 11. og 15.plass i Europacuprennene i Trysil, etterfulgt av noen FIS-seiere. Etter det var det solide resultater i Europacupprenene og mye bra kjøring på trening, så jeg si at denne sesongen har vært min beste foreløpig ettersom at jeg klarte noen av delmålene mine med europacup pall og world cup start igjen
Når du er inne på world cup start. Hvordan var følelsen av endelig får sjansen igjen i verdenscupen?
Det var en utrolig følelse og så klart ett av delmålene mint. Denne gangen også fordi det var fordi jeg hadde prestert bra i Europacupen. Det var rett og slett digg. Jeg hadde trenig med landslaget før WC hvor jeg fikk vist at jeg var rask og holdt følge med de beste, men på selve renndagen så gikk det ikke veien i det hele tatt. Forholdene var vanskelige og det var en lang løype, så det ble jo en utfordring. Er svært lite fornøyd med hvordan jeg kjørte der fordi det var så langt ifra hva jeg er god for, men nå er det gjort, så da får man bare ta lærdom av det. Uansett var det gøy å kunne starte igjen, sier stolt alpinist fra Neskollen.
Må ut med kr 90 000,- av egen lomme
25-åringen kan fortelle at han i løpet av året har ca 200 reisedøgn at det koster å drive toppidrett i alpint. Han for sier at han var heldig som fikk en god deal med Snøløaget hvor han slapp å betale treningsavgiften som var en stor faktor for at han kunne fortsette 1 år til sammen med hjelp av private sponsorer som Estate Media og Melby Auto. Til sammen utgjør disse to en sponsorinntekt på kr 50 000,- til sammen. Dette er sponsorer han setter veldig pris på ettersom at de ikke bare ser på resultater, men også verdier en person har. Disse var også med meg da han hadde noen tøffe sesonger, noe han setter umåtelig stor pris på. Men det er på langt nær nok til å dekke alle kostnadene. 200 reisedøgn i Europa og utstyr gjør sitt til at han selv må bruke opp mot kr 90 000,- fra egen lomme.
Hva skal til for å kunne ta ytterligere et steg?
Først og fremst jobbe mer mentalt for å bli sterkere der, men også være flink til å se hva jeg selv trenger å jobbe teknisk og finne ut hvilken måte jeg skal utføre det på som funker best for min egen del.
Hvilken seier/prestasjon setter du høyest denne sesongen og så langt i din karriere?
Vil nok sette 3.plassen i Europacuprennet som høyest i karrieren så langt. Man vil jo alltid komme på pallen, så det var deilige å få den selv om det tok litt tid.
Tenkte å avslutte med å høre hva målsetningen for neste sesong er og hva er drømmen en gang i fremtiden?
Målsetningen for neste sesong er å komme topp 3 i Europacupen, ta en seier i et europacuprenn og ta nye poeng i World cup, Kanskje også klare å komme topp 30 på starting list, det hadde vært helt sjukt. Drømmen er å kjempe om pallplasser i WC og medaljer i mesterskap, forteller Patrick Haugen Veisten avslutningsvis til Nesfotballen.
Bak fra venstre: Jonny Sellin, Roberg Kverneng, Robin Johnsen, Anders Rudsæhter, Zacharias Ødegården, Sivert Ruud, Eirik Jonsen og Rune Svendesen. Midten fra venstre: Håkon Vestmo, Maylinn Arnesen, Petter Sannerud, Bjørn Strøm, Joakim Strøm, Linn Margrethe Aakre, Kristoffer Øvrum og Ole Magnus Arnsen. Liggende: Trym Ole Sellin.
Som den observante leser ser så er tidligere VIF og landslagspiller Linn Aakre, en av to jenter på dette laget.
Patrik Haugen Veisten har i 2019/20-sesongen fått en ny vår som toppalpinist i form av mange FIS-seire, pallplass i et Europacuprenn og comeback i verdenscupen. Men alt har imidlertid ikke gått på skinner i årene før.
Bygdas desidert beste alpinist, Patrick Haugen Veisten, har hatt en dumpete karriere med dype daler og noen veldig høye topper. Allerede høsten 2014 ble han tatt ut på Europacup-laget til Norge. Få dager senere kjørte han ut på trening og korsbåndet i kneet røyk. Dermed måtte han bruke den neste sesongen på å trene seg frisk.
Han trente to ganger om dagen, men var samtidig tålmodig og tok ett skritt om gangen. Etter 1 ½ år uten konkurranser var han i november 2015 klar for sitt comeback. Det resulterte i 40. og en 30. plass i de to første FIS-rennene. Etter hvert ble det både Europacuprenn og flere FIS-seire. Sesongen ble avsluttet med to 5.plasser i NM, hvor han i Super G blant kom foran kjente løpere som Lars Kristian Haugen og Sebastian Foss. Solvaag.
Debuterte i verdenscupen som 21-åring
Hans gode prestasjoner i 2015/16-sesongen gjorde sitt til at han fikk sjansen i verdenscupen allerede i oktober 2016. Det endte i en 68 plass. Der og da hadde han nok ikke trodd det skulle gå 2 ½ år før han igjen fikk sjansen blant de beste i verden.
Slo Aamodt Kilde og Kristoffersen da han tok sin første NM-medalje
Han fortsatte fremgangen i 2016/17-sesongen med flere topp ti plasser i europacupprenene. Nok en gang ble sesongen avsluttet med en strålende innsats i NM. Etter 6.plass i kombinert, 8.plass i Super G og 10.plass i utfor, klinket han til med 3.plass i favorittdisiplinen, storslalåm. Lars Kristian Haugen vant løpet foran Rasmus Windingstad og Patrick Haugen Veisten fra Neskollen. På plassen bak kom årets (2019/20) vinner av verdenscupen, Aleksander Aamodt Kilde, mens Henrik Kristoffersen måtte nøye seg med 8.plassen
Med to store mål innfridd, debut i verdenscupen og medalje i NM, så var fremtidsutsiktene veldig lyse for den talentfulle nesbuen. Han så med stor optimisme frem mot 2017/18-sesongen.
Etter to år med fremgang, stoppet den litt opp i 2017/18
Sesongen bydde på varierende resultater. Han startet bra med 10.plass i et storslalåmrenn i Europacupen i desember 2017 og seier i et FIS-renn i samme disiplin i januar 2018, men så skulle det gå lengre mellom de gode prestasjonene. Riktignok vant han ett renn til og tok en 11.plass i europacupen, men sesongen ble ikke helt som han hadde håpet. Allikevel meget overrasket over at han ble vraket fra Europacuplandslaget foran 2018/19-sesongen.
Til tross for at Haugen Veisten stod utenfor Europacuplandslaget fikk han mange sjanser i Europacuprennene. Som best oppnådde han en 12. og en 15.plass. Han vant ett FIS-renn og endte på pallen hele seks ganger.
Comeback i verdenscupen og 3.plass i europacuprenn
Det var en revansjesugen Patrick Haugen Veisten som før 2019/20-sesongen i en alder av 25 år ville vise Norge at han fremdeles har noe å by på.
Sesongen skulle vise seg å bli den beste i hans karriere. Han vant fire av seks FIS-renn, kom på tredje plass en gang og kom ikke i mål i det siste. I Europacuprennene viste han stor stabilitet og var stort sett bankers inne blant topp 15.
8.februar i år kjørte han inn til en meget sterk 3.plass i storslalåmrennet i Europacuprennet som fant sted Berchtesgaden i Tyskland. Flere av løperne han slo, har gode plasseringer i verdenscupen i året sesong. Dermed var en ny barriere brutt. Han var i storform da han tre uker senere fikk sjansen i verdenscuprennet i storslalåm i Hinterstoder i Østerrike. Dessverre slo nervene inn og en meget skuffet nesbu måtte nøye seg med 55.plass. Dessverre var dette sesongens siste renn, da coronaviruset slo inn og stoppet resten av sesongen. Uansett, så har Patrick Haugen Veisten fått bevist for seg selv alle andre at han har noe å gjøre i alpinsirkuset.
Resultater de fem siste sesongene:
2019/20
Verdenscupen (WC): 55 plass (fikk ikke kjøre 2.omgang)
Europacuprenn: 3.plass som best, 5 topp 15 plasseringer
FIS-renn: 4 seire, 5 pallplasser
Norgesmesterskapet: Avlyst
—————————————-
2018/19
Europacuprenn: 12. plass som best, 2 topp 15 plasseringer
FIS-renn: 2.plass som best, 6 pallplasseringer
NM: 8.plass i Super G, 22, plass i Storslalåm, DNF Slalåm
NM junior: 3.plass Super G
Svensk mesterskap: 10.plass i slalåm
—————————————-
2017/18
Europacuprenn: 10.plass som best, 5 topp 16 plasseringer
FIS-renn: 2 seire, 3 pallplasser
NM: 7.plass kombinert, 10.plass Super G, 11. plass Slalåm, 15.plass utfor og DNF Storslalåm
Svensk mesterskap: 4.plass kombinert og 8.plass Super G
—————————————
2016/17
Verdenscupen (WC): 68.plass (fikk ikke kjøre 2.omgang
Europacuprenn: 6.plass som best, 3 topp 15 plasseringer
FIS-renn: 2 seire, 5 pallplasser
NM: 3.plass Storslalåm, 6.plass Kombinasjon, 8.plass Super G, 10. plass utfor og SNF Slalåm
———————————
2015/16
Europacuprenn: 14.plass som best, 1 topp 15 plassering
FIS-renn: 7 seire, 9 pallplasser
NM: 5.plass Super G, 5.plass Kombinasjon, 10.plass Slalåm, DNF Storslalåm
Foran fra venstre: Wenche Nygård, Turid Haugen, Inger Strøm, Wendy Kværner og Anne Nygård Stående fra venstre; Trener Kaj Jensen,Bente Granli, Jorun Grenaker, Sidsel Heiberg, Vigdis Bråthen, Gro Jensen, Sissel Ullerlien og Grete Jensen.
I 1974 ble det første Nesmesterskapet i damefotball arrangert, og i finalen slo FUVO motstander Fenstad SK med 2-1. Bente Granli scoret begge hjemmelagets mål, og var sammen med 14-årige Wendy Kværner, kampens beste spillere. Senere samme år var de med på det første uoffisielle Norgesmesterskapet
Finalemotstander Fenstad SK stilte med følgende lag:
Foran fra venstre: Unni Joelsen, Lina Kristiansen, Anne Kristin Rolstad, Anne Møbjerg, Marita Kristensen, Kristin Korsmo, Vivi-Ann Fidje. Bak fra venstre: Aud Korsmo, Bente Finskudm Randi Kristensen, Iren Holmgren, Ruth Berit Berger og Elsa Engen
Ellen Bergersen, som i 2009 spilte håndball for Haga ble suveren toppscorer i Nes-håndballen med 105 nettkjenninger. Hun scoret nesten dobbelt så mange mål som nummer to, Guro Martinsen fra R&Å, som stoppet på 59. Anita Hagen, også hun fra R&Å, endte på tredjeplass med 55 mål.
Toppscoreren fortalte den gangen til avisen Raumnes at hun ikke hadde ambisjoner om å prøve seg på et høyere nivå. Hun spilte håndball for moro skyld og trivdes på det nivået.
Foran fra v.:Erik Teppan(Haga), Bernt Nilsen(Haga), Jørn Rognstad(FFK), Morten Bratli(Haga); Kai Dalberg(Hvam) og Oddmar Blekkerud(FF Nesbuene). Bak fra v: Rolf Nordberg(FUVO),Trond Sundet(Skogbygda),Thorleif Lindahl(FUVO), Jon Emilsen(Hvam), Harald Hammeren(Hvam),Tore Andersen(FFK), Dag Drognes(R&Å), Knut Bekkeli(Skogbygda), Terje Skogli(FUVO) og Roy Karlstad(Hvam)
Vi fortsetter å legge ut små historier fra FUVO-boka. Denne gangen har vi tatt for oss to historier fra 1980. På 1980-tallet møtte i flere år et sammensatt lag fra Nes, et tilsvarende lag Gambiere bosatt i Norge.
NES SLO GAMBIA(1980)
Fra 1980 og med jevne år så møttes et sammensatt Nes-lag, et sammensatt lag fra Gambia til kamp på Hvam stadion. I 1980 vant Nes så klart som 7-1. Målscorere var Rolf Nordberg 2(FUVO), Kai Dalberg 2 (Hvam), Jørn Rognstad 2 (FFK) og Bernt Nilsen(Haga.)FUVOs var representert ved Rolf Nordberg, Thorleif Lindahl og Terje Skogli.
7 AV 8 NES-LAG MED SPILLENDE TRENER(1980)
Det har blitt en trend i Nes å ha spillende trenere, og i 1980 hadde sju av åtte lag nettopp det. FUVO(Terje Skogli), Per Ole Pedersen(FSK), Bernt Nilsen(Haga), Sverre Grinderud(R&Å), Tore Andersen(FFK), Hans Jørgensen (Skogbygda) og sist men ikke minst Trond Østhaug var spillende trener for Nesbuene. Jarle Johansen hos Hvam, ledet imidlertid sine gutter fra sidelinja.
Norges Innebandyforbund la ut følgene melding etter at coronaviruset for alvor slo inn og all idrett ble stoppet:
I de serier som ikke er ferdigspilt og lagene har spilt ulikt antall kamper, brukes et prinsipp som flere lagidretter nå benytter seg av:
Laget med høyest gjennomsnittlig poeng på antall spilte kamper, vinner serien. De resterende lagene i serien rangeres etter samme prinsipp. Pokaler og medaljer som er satt opp i disse seriene deles ut etter dette prinsippet.
Nes Falcons har vært hatt en meget god sesong og har kun ett tap, det kom mot den suverene serievinneren Nor 92 2. Siden de tapte i november 2019, har de spilt seks kamper, hvor fem er vunnet og en spilt uavgjort. Da sesongen ble stoppet lå de på tredjeplass med en to poeng opp til Haugerud H2, men med en kamp mindre spilt
Da sesongen ble gjort om til gj.snitt poeng pr kamp, så klatret Nes Falcons forbi Haugerud H2 og tok en meget fortjent 2.plass i årets 4.divisjon.
