Teitur Thordarson har trent både FUVO og LSK
FUVO har opp igjennom årene hatt et meget godt forhold til lørdagens cupmotstander Lillestrøm SK. Tribunen som står ved siden av klubbhuset, er fra gamle Åråsen, som man skaffet seg da LSK byttet tribuner.
FUVO var også på slutten av 1980 og begynnelsen av 1990-tallet en farmerklubb å regne for LSK. I 1990 hadde LSK fem tidligere FUVO-spillere i sine rekker. Den første spilleren FUVO fostret opp og som gikk til LSK via noen omveier var Rolf Nordberg. Han fikk med seg seriesølv og NM-gull i 1978. En pokal som i dag står på klubbhuset til FUVO, sammen med de andre pokalene Nordberg fikk med seg i sin karriere. Han er for øvrig en av få fotballspillere, om ikke den eneste, som har spilt i alle divisjonene fra 1.div(nåværende tippeligaen) og helt ned til 9.div. Etter 1979-sesongen takket Rolf for seg i LSK, og i en alder av 26 år, valgte han å vende tilbake til moderklubben FUVO som spilte 5.div. Det skulle vise seg å bli et kortvarig, men vellykket ekteskap som endte med opprykk. Året etter fikk Nordberg på nytt lysten på mer spill litt høyere opp. Han valgte Strømmen, som han også opplevde opprykk med i den påfølgende sesongen. Han er med andre ord en av veldig få spillere som har spilt for erkefiendene LSK og Strømmen. Og om ikke det er nok så har Nordberg også spilt for begge erkefiendene i Nes, FUVO og R&Å. Han kom tilbake til FUVO i 1983 og spilte en sesong før han vandret videre.
Fem tidligere FUVO-gutter i LSK i 1990
Geir Frigård og Tommy Grønvold valgte i 1987 å gå til LSK. Frigård ble rikskjendis i 1989 da han putta fire goaler mot Moss, samme året som LSK sist vant serien. Dette er en målrekord som han fremdeles innehar. Frigård huskes kanskje best for sitt mål for sitt 1-1 mål for KIL i Europacupen mot Juventus i 1993 og da han ble matchvinner mot Hviterusland i 1994. Han fikk totalt fem offisielle landskamper og scoret et mål. Geir er en av få norske spillere som har vært proff i fem forskjellige land. Norge, Tyskland, Østerrike (hvor han ble toppscorer i serien), Frankrike og Belgia. Han fikk ikke nok kamper i LSK i 1989 til å motta seiersmedaljen, men var en viktig bidragsyter. I tillegg oppnådde han cupsølv og seriesølv med LSK.
Tommy Grønvold fikk en kamp for Kanarifuglene, men plusset på med ca 30 tippeligakamper gjennom to år i KIL. Thomas Frigård fikk som Grønvold kun en kamp for LSK, men han bemerket seg ved å score det siste og avgjørende målet for Stabæk da de rykket opp til eliteserien i 1994. Han gikk senere til Start for så å avslutte proffkarrieren med flere år i Østerrike. Magnus Aasbrenn fikk ingen kamper for A-laget til LSK og valgte etter hvert å gå til Lyn hvor han i flere år var fast inventar på backen. Grønvold og Aasbrenn startet og avsluttet sine karrierer i moderklubben FUVO.
Siste mann på lista, Hans Olav Myrbråten, kanskje det største talentet av dem alle, ble spådd en stor karriere, men en tragisk en mopedulykke i 1991 gjorde slutt på livet. I boken Fotball – Lek i fullt alvor- skrevet av Arne Sæbø står et det stykke om Hans Olav. Sitat: Jeg husker godt Hans Olav fra første gangen han var inne på Akershus Fotballkret’s samling. Hans Olav var da førsteårs smågutt. Han var en våken, beskjeden, ydmyk og veloppdragen gutt. Han lyttet intenst og oppmerksomt, var målrettet og bevist på at fotballspiller skulle han bli, og han ville bli god.
Vi registerte, Trond Fossum og jeg, med en gang at her hadde vi et talent foran oss, nettopp slike vi var på kontinuerlig jakt etter, Han hadde i seg det som skulle til for å bli landslagspiller. Noen ganger er det mulig å kunne se det nesten øyeblikkelig. Han slo til og bekreftet alle våre forventninger, inntil det fatale skjedde. Sitat slutt.
Senere har to talenter som nesten slo igjennom i LSK også vært innom FUVO. Ole Georg Finstad var på landslagssamling som 17-åring, men skader gjorde sitt til at han måtte ”trappe” ned med spill i 3.div for FUVO. En annen som LSK hadde stor tro på som ung var Christian Lamptey, men heller ikke han klarte å slå igjennom det trange nåløyet.
To tidligere LSK-spillere har trent FUVO
FUVO har hatt tre tidligere LSK-spillere i trenerapperatet. Tore Kordahl trente A-laget i 1987, mens Terje Berg trente jr-laget på midten av 2000-tallet. Begge to spilte på det berømte Lillestrøm-laget som tok toppserien med storm og vant serien i 1976..
Ellers kan det også nevnes at tidligere LSK-spiller og trener Henning Berg har en pappa som heter Tore, som er utflyttet nesbu, og tidligere FUVO-spiller. Besteforeldrene til Berg drev i sin tid det gamle samvirkelaget i Vormsund, og den tidligere Premier League-proffen var ofte på besøk hos dem. Han har dermed gode barndomsminner fra sine turer til Nes, og han har blant annet spilt fotball i Vormsund.
Teitur Thordarson har trent både LSK og FUVO
I 2013 var FUVO på trenerjakt og ved en tilfeldighet kom de i kontakt med Teitur Thordarson. Han er helt klart den største signeringen klubben noen gang har gjort. Han kom fra trenerjobb i MLS-klubben Vancouver Whitecaps og “satt” på ventelønn fra det Indiske forbundet som skulle starte ny liga i India. I påvente av dette passet det fint å trene FUVO i sesongen 2013.
Teitur Thordarson var meget god som fotballspiller/proff før han senere ble en meritert trener i flere land. Han startet sin fotballkarriere i Akranes, men ble hentet til Øster i Sverige hvor han ble svensk seriemester. Videre gikk ferden til proffspill i Frankrike med Gerrard Hullier og Arsene Wenger som trener/manager. Han rakk også en tur innom Sveits før han avsluttet fotballkarrieren i Sverige.
Senere ble han trener i Tippeligaen for Brann, LSK og Lyn, i tillegg var han en tur innom Estland hvor han trente topplaget Flora Tallin og det estiske landslaget.
Teitur trente FUVO til en meget hederlig 4.plass, som inntil da var tangering av klubbens beste plassering i nyere tid.
Kent Håvard Eriksen er den siste med spill fra både FUVO og LSK
Den siste som har en relasjon mellom FUVO og LSK er Kent Håvard Eriksen. Hans slo for alvor igjennom da han i 2011 banket inn 29 mål på 24 kamper for laget fra Opakermoen. Det resulterte i at han tok ”the treble” på idrettsfesten. Han ble Toppscorer, Årets Spiller og Årets Publikumspiller. Veien videre gikk til Elverum og opprykk til 1.divissjon. Etter to år i Elverum ble han i 2014 kjøpt av Sandnes Ulf, som på da var nyopprykket lag i Eliteserien. Det var flere klubber som prøvde kjøpe han, men det var først før årets sesong at han på ny fikk sjansen på øverste nivå da LSK bladde opp ca kr 600 000 ,- for 29-åringen sin underskrift.
Denne artikkelen er sponset av
