Det private næringslivet bidrar langt mer til frivilligheten enn det offentlige gjør!
Jeg vil følge opp kulturrådets bekymring for det reviderte kommunebudsjettet i tirsdagens Raumnes. Nå skal jeg ikke legge for mye vekt på at leder i kulturrådet påpeker at det er urimelig at kuttene til idrettsorganisasjoner er på sju prosent, mens kuttene til kulturorganisasjoner er ti prosent, men må allikevel minne på at et aktivt medlem i idretten i 2018 var verdt «hele» 322 kroner i tilskudd. Tilsvarende tilskudd for et medlem i korps var 7604 kroner, det vil si en forskjell på 2361 prosent.
Nå kunne jeg sagt at det å forskjellsbehandle barn og unge med 2361 prosent ut i fra hvilken aktivitet de bedriver er mildt sagt urimelig, men det viktige i denne saken er allikevel ikke prosentregning, for alle som bedriver aktivitet for barn og ungdom fortjener hver eneste krone, og hver eneste krone er en veldig god investering for Nes kommune. Det er gjentatt til det kjedsommelige at en krone til frivilligheten gir mange kroner tilbake, og sånn sett vil det være elendig butikk å kutte i det som allerede er stusselige tilskudd.
Nå virker det kanskje noe unødvendig å lage oppstyr for kutt på et par-tre hundre tusen sett i forhold til totalen som må kuttes, men disse tre hundre tusen gir som nevnt en fabelaktig avkastning for Nes kommune, og saksfremlegget inneholder både feil og argumenter som taler mot kutt. Det sies blant annet i saksfremlegget: «Tilskuddsordningene i Nes kommune har hatt en vesentlig økning gjennom de siste 10 år innen idrett, sang og musikk/barn og unge».
Jeg kan da informere rådmannen, som selvsagt skal være unnskyldt for at han er ny og at det har vært mye å sette seg inn på kort tid, at FUVO, Hvam og R&Å IL til sammen fikk 150 000 kroner mindre i tilskudd i 2018 enn de fikk i 2017.
For FUVOs del så økte antall aktive medlemmer under 20 år med 36 prosent fra 2017 til 2018, men allikevel opplevde man betraktelig kutt, så den vesentlige økningen kjenner jeg meg ikke igjen i.
Sannheten er at tilskuddsordningen var på et sørgelig nivå for 10 år siden, og økningen til spesielt idrettsanlegg har langt fra vært god nok. Nes kommune dekker rundt en fjerdedel av hva det koster å drifte et anlegg, og jeg tør minne rådmannen og hans folk nok en gang på at de fleste andre kommuner drifter anleggene 100 prosent i offentlig regi. Forskjellige økonomisjefer har også prøvd å sammenligne tilskuddene i Nes med forskjellige Kostratall de siste årene, men sammenligningen har til nå ikke hengt på greip og mer vitnet om uvitenhet og liten vilje til å lytte og lære hos de samme sjefene.
Før jul deltok jeg i et stort møte om utfordringer rundt ungdom, rus og vold i Nes, og av mellom 25-30 møtedeltagere var vel jeg den eneste som ikke var ansatt i Nes kommune eller politiet.
Min deltagelse i dette møtet i arbeidstiden var derfor dekket av arbeidsgiveren, og det er en kjensgjerning at det private næringslivet bidrar langt mer til frivilligheten enn det offentlige gjør. Med slike utfordringer blant barn og unge som kom frem i møtet, burde tilskudd til barne- og ungomdsorganisasjoner og kulturetaten opplevd en stor økning i det reviderte forslaget til budsjett og økonomiplan, men av en eller annen merkelig grunn prioriterer man alltid å bruke mer penger på å reparere enn å forebygge, stikk i strid med hva som er å lese i saksfremlegget til budsjettet.
Her står det: «I Nes skal barn og unge prioriteres i folkehelsearbeidet, selv om målgruppen er hele befolkningen. Gode vaner dannes tidlig og oppvekst- og levekår vil være avgjørende for helsen senere i livet. Tidlig innsats er mest samfunnsøkonomisk gunstig».
Jeg har forståelse for at det er tøffe tider både for Nes kommune, politikere og rådmann, og at man er nødt til å gjøre tøffe prioriteringer og kutt, men jeg er samtidig overbevist at man i en kommune hvor det i telefonlista på hjemmesiden finnes blant annet 38 personer med leder i tittelen og sju med sjef i tittelen, så det må være muligheter til å flytte folk og midler fra byråkrati til tjenesteproduksjon. Her er kultur et veldig godt eksempel hvor man får veldig mye ut av hver krone fordi de ansatte på alle nivåer står på sent og tidlig til innbyggernes beste.
Jeg er overbevist om at det bør være en kurant sak å gjøre noe med et altfor høyt sykefravær også. Det meste av fravær i både jobb, skole og fritidsaktiviteter skyldes en eller annen form for mistrivsel, manglende motivasjon eller manglende belønning, og for Nes kommune sin del ligger dette ansvaret både hos politikere i alle partier, rådmannen og et stort antall ledere og mellomledere.
Nå skal sikkert 75 prosent av tiden av budsjettbehandlingen brukes til å fordele skyld for hvordan man har havnet i uføret, så da håper jeg at man i fellesskap bruker de siste 25 prosent av tiden godt til å finne gode løsninger både på kort og lang sikt. Løsningen er uansett ikke å kutte i godt investerte småbeløp i barn, unge og frivillighet.
Tom Hagen
Leder Funnefoss Vormsund IL