Tidenes Haga-lag

Dag Håvard Skogholt har vært en viktig person i Haga-fotballen gjennom mange tiår. Han har satt opp tidenes Haga-lag. Dette gjorde han for et par år siden, men siden da har Haga tapt langt flere kamper enn de har vunnet i 8. og 9.divisjon. Sånn sett så skal det mye til om det har tilkommet nye navn på lista. Nærmest måtte i så fall kanskje vært Ole Johan Istad, som har nærmere 300 kamper i den brune drakta og Trond Rasmussen, som i en mannsalder har styrt midtbanen.

Keepere:

Morten Bratlie og Bjørn Erik Sørli

Må ta ut to keepere. De får heller spille annenhver kamp. Slå egenskapene deres sammen, og du får en komplett keeper.

Morten: Stor rekkevidde, plasseringssikker, dominerende i feltarbeidet.

Bjørn Erik: Reaksjonssterk, skuddstopper, og meget god en-mot-en.

 

Morten var berømt i 1977-78 for å score på straffespark. Spesielt var en kamp mot Blaker der han reddet ett straffespark og scoret på to selv. Kommentar etter kampen: «Jeg slo Blaker 2-0».

Bjørn Erik hadde hurtige reflekser og var en meget god skuddstopper. Selv lenge etter avsluttet karriere, i kampen «Old-stars» mot «Young-stars» ved Haga IFs 100-årsjubileum i 2014, presterte han en trippelredning som alle tilskuere mente måtte trosse alle fysiske lover.

Bakre firer

Backer:

Øivind Svendsen og Roy Nygård

Fellles for disse: Plasseringssterke, spillende sidebacker som likte å ta offensive bidrag og kombinere med midtbanen. Lokale tidlige eksempler på dagens box-to-box sidebacker.

Midtstoppere:

Einar Jurs og Johnny Holm

Johnny: God til å lese spillet, plassere seg riktig og bryte foran angriperen. God timing i luftdueller og tapte sjeldent en hodeduell.

Einar: Det som kommer forbi Johnny løper Einar opp. Enorm hurtighet, tacklet sjelden. Spesialiteten var å løpe opp angrepsspillere og pirke ballen vekk. Tidlig i karrieren angreps- og kantspiller, men vil bli husket best som sikkerhetssjef i midtforsvaret. Spilte A-lagsfotball i Haga fra 1978 til 2009. Inne på topp 3 i antall spilte kamper gjennom alle tider i Haga IF.


Sentral Midtbane

Midtbaneanker:

Jan Erik Eie

Prototypen på box-to-box midtbanespiller før noen hadde oppfunnet begrepet. Enorm arbeidskapasitet, god i lufta, timet tacklinger bra, målfarlig. Midtbanespilleren Jan var dominant tidlig i karrieren. Senere omskolert til midtstopper med like stort hell. Aldri skadet. Også inne på topp 3 i antall spilte kamper gjennom alle tider i Haga IF.

Sentral midtbane:

Paul Tjærnås og Bjørn Skogholt

To teknikere med stor spilleforståelse og overblikk. Pasningssikre. Ballsikre. På sitt beste omtrent umulige å ta ballen fra. Sikre straffespark-eksekutører.

Paul var i tillegg en meget god hodespiller til tross for beskjeden høyde over havet, enormt god timing i hodedueller.

Bjørn er antakelig den spiller på Haga som har flest målgivende pasninger. Utviklet i 1995-sesongen en «radarpar»-forståelse med Ronny Fredriksen. Ronny gjorde 42 mål i serien, Bjørn hadde assist på 36 av disse. Scoret mer selv enn mange husker. 117 mål på 322 kamper er ganske bra for en midtbanespiller.

Anprep

Offensiv midtbane:

Cato Strøm

Opererer i klassisk rolle rett bak angrepet. Var egentlig ren spiss, men fungerer like bra som litt «hengende». Lur i bevegelsene, godt timede løp, gjennombruddssterk. Ekspert på å få straffespark. Ikke alle han fikk var like korrekt idømt. Tidligere toppdommer Ivar Fredriksen, LSK, hadde sett Cato en del, og sa en gang til ham før kampen: «Om du så blir drept i straffefeltet i dag, så får du ikke straffespark».

Angrep:

Ronny Fredriksen og Kai Ringstad

Ronny har klubbrekorden for scoringer i en sesong, i 1995 gjorde han 42 mål i serien. Enormt rykk og toppfart, god timing av løp. Glimrende avslutter en-mot-en med keeper. Løp stort sett rundt keeper med sin store fart, og trillet ballen i mål.

Kai var en notorisk måltyv som avslutningsteknisk var komplett. Kunne score fra alle hold og vinkler med begge ben og hodet. Var i flere år på 1970-tallet toppscorer blant spillerne i alle klubbene i Nes.

På benken:

Thor Bråten

Kunne brukes i alle posisjoner unntatt sentral midtbane. Hurtig, god på hodet. God timing av løp uansett om han spilte i offensive eller defensive posisjoner. Humørspreder.

Per Dave Holtung

Fysisk sterk midtstopper. Enten vant han duellen eller så ble det frispark. Sjelden kom noen motspillere forbi med ball. Fikk i 1991 beskjed fra trener Hugo Hagen at «Jobben din er å tackle og vinne ballen. Så speller du den til en som kan spelle fotball». Oppdraget ble utført. Per Dave ble årets spiller i 1991. De siste sesongene han spilte ble han i motsetning til de fleste andre omskolert fra midtstopper til spiss! Sesongen 1997 scoret han 19 mål!

Roger Bærøy

Sentral midtbanespiller som aldri sto rolig. Konstant uromoment og bedre i det defensive enn offensive spillet. Løp og løp og løp og slet motspillere i stykker. Ble ved en anledning spurt om han ikke ble sliten. Svaret: «Jo, men det gidder jeg ikke. Jeg løper likevel.»

Kjell Røed

Enorm nærteknikk. Kunne drible 5-6 mann i en telefonkiosk. God balanse. Omtrent umulig å ta ballen fra.

Trond Arve Hoel

Oppspillsspiss. Veldig god feilvendt med forsvarere i ryggen. Fysisk sterk. Hodesterk. Kraftspiss som elsket duellspill. Forsvarsspillere som spilte mot Hoel’ern hadde garantert blåmerker etter kampen!

Trond Egil Hagnæss

Offensiv løpsmaskin med giftig venstreben. Gjennombruddsspiller som også kunne passere forsvarere med ball. Meget god en-mot-en med keeper.

 

Denne artikkelen er sponset av

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg