To Liverpool-supportere som har ventet i 30 år på at favorittlaget skal vinne ligaen igjen (og som kanskje må vente enda noen år)

Tom Hagen, Ian Rush og Martin Finstad

Ian Rush spilte for Liverpool i to perioder og fikk totalt  660 kamper og scoret 346 mål.

Hentet fra Raumnes

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sørumsand overrasket mange med sin Tiki-taka fotball i 2019. Spesielt på vårsesongen leverte laget sterke prestasjoner. Etter halvspilt serie lå laget på 4.plass, med like mange poeng som EIF på plassen over. Til tross for at laget forsterket seg på høsten, så klarte de ikke holde trøkket like godt oppe på verken trening eller kamp. Med 22 poeng på våren og 15 på høsten endte Sørumsand til slutt på en 7.plass.

Det har vært masse utskiftninger i spillerstallen de siste årene, og det har fortsatt før årets sesong også. Flere sentrale spillere har forlatt klubben, men laget har også fått inn et par forsterkninger offensivt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har tatt en prat med den nye treneren, Kenneth Wold, for å høre hvordan han ser på Sørumsand sine sjanser i 2020

Hvordan har oppladinga til årets sesong vært?

• Som ny trener i en gruppe så føles oppkjøringstiden aldri lang nok, man ønsker alltid mer tid til å forme laget før sesongstart. I år får vi mer tid, men dessverre uten at vi får benyttet oss av det.
• Oppkjøringen har vært preget av mye skader og sykdom. Vi har stort sett hatt veldig god kvalitet på trening med de som til enhver tid har vært friske og skadefri, men ikke fått jobbet godt nok med samhandling (spesielt off) grunnet skader og sykdom.
• Selv om oppladningen ikke har vært optimal, så er jeg ganske fornøyd med perioden desember til mars (før corona kom og banket på døra). Vi har klart å skape et godt team på Sørumsand. Fra styret, til trenere og ned til spillerne. Vi fikk med Kristoffer Larsen videre. En mann som kjenner klubben ut og inn og som er helt uvurderlig i teamet vårt. Samtidig har vi klart å skape et miljø i klubben på kort tid, hvor alt fra spillere, trenere og styret kommuniserer godt med hverandre. Vi tar diskusjoner både i garderoben og på styrerommet, tåler uenighet, og kommer styrket som klubb ut av alle diskusjoner.
• I Sørumsand skal KLUBBEN være øverste organ. Ikke trenere, spillere eller enkeltpersoner.
• Så oppladningen for oss handler like mye om å skape et slagkraftig lag på kort sikt, som å bygge klubb på lang sikt.

Resultater i treningskamper?

• Prestasjonene i treningskampene har variert ekstremt. Vi har gått fra det strålende til begredelige innafor 90 min i de fleste matcher.

Sander – SIF 3-2 (1-2)

Jevnaker – SIF 3-3 (0-2)

Rælingen-SIF 1-3 (1-2)

Sørumsand-Hauersether 0-6 (0-3)

Heming-SIF 3-0 (1-0)

• Vi har slitt med mye skader gjennom vinteren. Dette har gjort at mange av våre yngste spillere har fått verdifull kamptrening, noe vi tror vil gi effekt når sesongen er i gang.

Hva er lagets målsetning for årets sesong?

• Vi har en realistisk ambisjon om å kjempe om NM kval

Hvem tror du vil kjempe i toppen av tabellen?

• Hvis Skedsmo og Skjetten gjør jobben sin så står det mellom dem. Ikke dermed sagt dem gjør det.

Hvem tror du vil slite i bunnen av tabellen?

• Mange lag som kan havne nedi der.

Hvilken spiller hos dere selv har du størst forventning til i årets sesong?

• Vi har mange veldig spennende å gode spillere i stallen vår med forskjellige spisskompetanse. Er umulig å sette disse opp mot hverandre, da summen av de komplementære ferdighetene i troppen vår er det som vil gi oss resultater.
• SIF vil fremstå som et kollektiv med stor K, hvor alle spillerne bidrar med sitt i potten.

Hvem tror du blir toppscorer i 4.divisjon og hvem tror du blir lagets?

• Saeed Rahim og Arman Nazari blir toppscorere i 4.div 2020

Hva er lagets sterkeste side?

• Lagets sterke side er vår lokale profil. Med unntak av en spiller, har alle våre en tilknytning til Sørumsand. Enten så bor de her, eller så har de spilt ungdomsfotball i klubben. Evt begge deler.
• Skal Sørumsand Fotball fortsette å utvikle seg, så må det skje med en sterk lokal profil. Det er eneste måten vi kan skape et langvarig og bærekraftig engasjement rundt klubben vår.
• Samtidig så har vi en relativt god miks av spisskompetanse i gruppa, noe som gir oss flere strenger å spille på

Spillere inn og ut:

• Her har det vært en del utskiftninger. Og det er nettopp her nøkkelen ligger. Det har blitt litt gjennomgangsmelodien i SIF de siste årene at det er relativt store rokeringer i troppen år for år. Dette er noe undertegnede, Larsen og fotballstyret ønsker å gjøre noe med. Blir vanskelig å skape noe bærekraftig når det blir store utskiftninger hvert år.
• Derfor er vi veldig bevisste på nå å satse lokalt. Gi unge spillere muligheten tidlig. Det er nok av de spillerne som kommer og spiller et halvt år, før de flytter på seg igjen. Det vil vi ikke klare å bygge noe langsiktig på. Vi ønsker å gi lokale spillere tillit over tid. Selv om de kanskje ikke pr dags dato er helt klare, så vil de utvikle seg raskere og forhåpentligvis bidra i SIF trøya i mange år framover. På den måten skal SIF gradvis ta steg for steg å bygge en klubb som kan ta steget videre.
• Vi er veldig fornøyde med troppen vi har samlet, og har stor tro på den. Vi har mistet en del spillere, men ikke sikkert så mange av dem hadde passet inn hos oss i år.

Tabelltips:

• Totalt umulig for meg å komme med et tabelltips. Begrenset med informasjon om de forskjellige lagene, og jeg har ikke noe grunnlag for å komme med noe saklig rundt dette. At jeg forventer at Skedsmo og skjetten slåss om opprykket er ene og alene at de er de største klubbene i 4.div, og har de beste forutsetninger for å lykkes. Makter dem ikke det, så har dem ikke utnyttet potensialet i klubbene godt nok.
• Når det gjelder bedømmelsen av resten av lagene i 4.div så preges det i stor grad av «pub snakk» etter min mening. Lite kunnskap om hva som skjer i de forskjellige klubbene, og meninger baserer seg på synsing. Det er vel og bra på puben med en pils i hånda, men ikke til å uttale seg offentlig om andre lag.

Denne artikkelen er sponset av

R&Å – FUVO 0-6

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mål FUVO: Mads Rismoen 2, Kim Brenna, Mergim Shurdiqi, Stian Westerheim og Preben Finstad

FUVO – Skedsmo 6-1

Mål FUVO: Kim Brenna 4, Simen Nordnes 2

Mål Skedsmo: Ole-Christian Moltzau

Denne artikkelen er sponset av

I 2019 var det kun 17 løpere som stod på startstreken da Fyrivangløpet ble arrangert for en uke siden. Det står i sterk kontrast til midten av 1970-tallet og frem til litt utpå 1980-tallet. Da var det aldri under 150 løpere. Toppen var fra 1978 til 1982 hvor det lå mellom 200 og 300 løpere hvert år.

Her et lite tilbakeblikk fra 1981

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vinteren sa takk for seg med et kraftig snøfall over distriktet fredag og lørdag. Da lå ei ferdig preparert løype klar for Fyrivangløpet 1981 og lot seg dynge ned av lett og tørr snø. Halmsås & Omegns dyktige og energiske stab av tillitsvalgte hadde ikke annet å gjøre enn å klemme på med snøscooter, runde etter runde, i det 32 km lange sporet i delvis meget kupert terreng. Helde natta fram til start søndag formiddag ble det kjørt med scooteren, og ennå var løypa løs og tung.

Men start ble det for innpå 300 deltakere, som fastsatt i programmet, og arrangementet ble avviklet tradisjonelt i prikkfri stil. Staben er innøvet gjennom mange års samtrening, og alt foregår tilsynelatende lett og enkelt som alltid når noe er godt forberedt.

Arne Moen, en av Halmsås & Omegn sine virkelige veteraner som har preget løpet mang en gang

Her et bilde av Arne Moen etter å ha vunnet ett av sine flere Fyrivangløp

Ella Fallet er i suveren klasse når man teller opp antall fullførte Fyrivangløp blant kvinnene

kvinnen som har gått flest Fyrivangløp

Foto er hentet fra Raumnes

Bak fra venstre: Jan Roger Halvorsen, Kenneth Snøtun, Roar Grønås, Kjell Ivar Østtorp, Geir Snøtun, Stig Vodal og trener Truls Barhaugen.  Foran fra venstre: Odd Andre Karlsen, Morten Vørner, Thomas Holmøy, Tore Grønæs, Vidar Byfuglien, Petter Vodal og lagleder Per Rune Holmøy

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Haga IF´s herrelag vant kvalifiseringsturneringa for 3.divisjon. I den siste kampen, mot Raufoss, var de overlegne og vant med 18 mål. Kenneth Snøtun,broren Geir og keeper Tore Grønås spilte regelrett skjorat av Raufoss. 11 scoringer kunne brødrene noterte seg i kampen, og Grønås sto som en vegg i målet.

Opprykket er en viktig seier for herrehåndballen i Nes, mener laget trener, Truls Barhaugen, Han mener gutta i for lang tid har levd i skyggen av håndballdamene i bygda

800 treningstimer fra 17 års-alderen

I langrenns Norge de senere år er det etablert seg en enorm treningskultur og kanskje mest hos gutter og unge menn. Løpere i tidlig junior alder (17 år ++) begynner å satse mer og begynner å trene mer. Alle inspirert av flere av våre beste løpere, med kanskje Martin Johnsrud Sundby i spissen. Det er ikke unormalt i Norge at en siste års junior gutt ligger på års volum i trening på rundt 800 timer. Måler man det opp mot Martin Johnsrud i de periodene han lå på over 1200 timer i året, så hører det kanskje ikke så mye ut. Men sett deg ned å regn litt på hva 800 timer gir av trening hver dag i snitt for en eldre junior og kanskje ung senior. Det er godt over 2 timer hver dag. Og for mange av disse løperne i junior alder og ung senior går fortsatt på skole og studerer, samt at det fortsatt går mye tid og energi til kjærester, kompiser, lekser og annen aktivitet. Dvs at muligheten for hvile og aktiv hvile på dagtid ikke er tilstede som for en løper som 100% driver med langrenn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vanskelig å vite når man skal hvile

Så hvile og nok hvile til å skape nødvendig overskudd til å tåle riktig treningsbelastning for den enkelte er veldig viktig å følge tett. Og selv om man følger dette tett, kan man gjøre feilskjær som kan få konsekvenser av at man blir ute en stund som løper og kanskje ikke får gått de renn man i flere måneder har trent for å gå. Løperne er vant med i perioder å føle seg slitne og kjenne på at det i perioder er litt tungt, så å kjenne seg så godt at man vet når man må ta seg en fridag og når man kan gi flatt jern er ikke lett.

Det som flere utøvere bruker som en test for å vurdere sin egen form og tilstand er en form for standard økt som man kjører jevnlig hele året og logger noen data. Noen har en fast runde man løper, en fast runde på rulleski eller en fast runde på ski. Men slike tester utendørs blir påvirket av vær, vind og føre forhold. Så å kjøre en standard økt på ei løpemølle er være et godt hjelpemiddel og der finnes det mange forskjellige typer økter man kan kjøre. Men det viktigste er at man gjøre det helt likt hver gang for å kunne tolke forskjellene og utviklingen.

Ådne Gigernes gikk fella

For Ådne sin del så har han over mange år kjørt en helt lik økt på løpemølle jevnlig og de siste 1 ½ år også på den samme møllen. Er den møllen opptatt når han kommer på treningssenteret så venter han til den blir ledig. Dette for at alle møller er ikke likt kalibrert ift fart. Han kjører en test hvor løpemøllen settes på 10% stigning og starter å løpe første drag på 6 km/t i 5 minutter. Så fort 5 minutter er gått noteres puls og det tas blodprøve for å se laktat innhold (melkesyre innhold), etter 1 minutts pause økes hastigheten med 1 km/t og slik holder man på i 7-8 drag. Da får man en laktat kurve og en puls kurve og disse sammenlignes fra gang til gang. Det som er faren her er at man ser for mye på laktat kurven og legger for mye vekt på at den ligger «riktig». Er ikke alltid den gir noe godt bilde av form og overskudd. Men puls kurven og hjerte frekvensen kan man hente nyttig informasjon ut av. Om man begynner å få mye høyere puls på samme drag og samme belastning over tid er det tegn på at økta koster kroppen mer og at man må gi seg selv hvile for å bygge overskudd.

Ådne fra forrige sesong som siste års junior la ikke opp til noen stor økning i treningsmengde da han over tid har ligget ganske høyt i treningsmengde og utgangspunktet respondert positivt på høy treningsmengde. Trente godt igjennom vår, sommer og høst og hadde ok resultater på sesongåpningen på Beitostølen på 15 km klassisk i et noe tungt og varierende føre. Tok denne standard økten rett i etterkant av Beitostølen og hadde kanskje en av sine beste tester noen gang. Så var planen å legge inn en superkompresjon inn mot Skandinavisk Cup i Nes Skianlegg første helgen i januar. Målet med perioden var å bedre terskel området noe. Denne perioden skulle gå fram til julaften og ny standard økt ble kjørt julaften på morgenen, da var resultatet stikk motsatte av forrige test og hjerte frekvens kurven la seg 10-15 slag over normal kurve og slet med å få opp pulsen på de siste dragene av testen. Så da på en periode på 3-4 uker er alt snudd på hode. I ettertid så ser det ut til at han gikk inn i superkomp perioden med mindre overskudd enn hva vi trodde, ikke var flink nok til å holde lav nok fart og puls på de rolige øktene og at perioden ble for hard. Summen av dette pluss annen ytre påvirkning gjorde sitt til at glasset rant over…

Treningen legges ned til et minimum og hardøktene tilpasses og man må bare se om det løsner. Etter Norges Cup på Lygna midten av januar så måtte vi si stopp og han tok 100% treningsfri i en drøy uke. En visshet om at mest trolig er sesongen over og at det kan påvirke oppstarten på neste sesong gjør jo noe med humøret og motivasjonen. Så når man drar treningen så smått i gang igjen så er det ekstremt viktig å holde den rolige treningen svært rolig, dvs at pulsen er lav nok under treningen. Han har bygget litt og litt på treningen fram til nå og har i samarbeid med sin trener, Sondre Sundby og meg satt opp program for få dager av gangen og gjøre opp status før ny plan ble lagt. I skrivende stund er han oppe i den treningsmengden han normalt ville ligget på under konkurranse sesong. Fortsatt streng med intensiteten og hardøktene er mye kortere enn normalt og kun i terskel området.

Så da får vi krysse fingrene på at han er klar for ny sesongoppkjøring som starter for langrenns løpere 1. mai 😊

Del 1 av leserinnlegget finner du her

Denne artikkelen er sponset av

Lørenskog 2 har vært ett jojo lag mellom flere divisjoner de siste årene. Siden 2014 har de rykket opp og ned hele fem ganger. 2016 og 2017-sesongen endte begge med nedrykk fra 3. til 5.divisjon. I 2018 rykket laget opp igjen til 4.divisjon. Etter halvspilt 2019-sesong lå laget under nedrykksstreken, men en god høstspurt gjorde sitt til at laget klatret opp på en sikker 8.plass.

Vi har tatt en prat med Rune Dybvik og hørt hva han tror om årets sesong for Lørenskog 2

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvordan har oppladinga til årets sesong vært?

• Vi prøver en litt ny konstellasjon i år i og med at det har vært mye surr med rekruttlaget de siste sesongene. Vi har derfor en stor seniortropp i år som har alle treninger felles. Denne består av ca 30 utespillere og 3 keepere og skal serve begge lagene våre (3 og 4 divisjon). Dette har fungert bedre og bedre utover vinteren og vi følte virkelig at vi var på gang nå som pausen forståelig nok kom pga coronaviruset.

Resultater i treningskamper?

Lørenskog2 – Grorud2        0-0

Ullern2 – Lørenskog2             2-4

Lørenskog2 – FUVO               2-2

Lørenskog2 – Sagene 5-2

Hva er lagets målsetning for årets sesong?

• Målsetning i 4.divisjon er topp 5, men viktigst av alt blir det å holde seg langt unna nedrykksstreken. Vi tror at en mer organisert treningshverdag og mer stabile kamptropper vil bidra til et langt mer stabilt og sterkere rekruttlag i Lørenskog i år. Vi vil i år stille med spillere som trener sammen og som har helt andre relasjoner til hverandre enn før hvor det har blitt rasket sammen spillere fra 3-4 ulike lag til kampene.
• Vi har mange unge, spennende spillere i klubben som ser på gode prestasjoner i 4.divisjon som inngangsporten til mye spilletid i 3.divisjon. Vetle Rygh vil også være fast kampleder i 4.divisjon, noe som også vil skape trygghet og stabilitet for spillergruppa. Vetle er et stort trenertalent som vi er sikre på at vil løfte denne gruppen spillere i Lørenskog.
• Jeg tror vi skal klare å matche alle lag i divisjonen i år, men mangelen på erfaring og fysikk vil nok koste oss en del poeng også i år. På løpskraft skal dog ingen ta oss. Samtlige av spillerne som spiller disse kampene har en treningshverdag med 4 økter i uka i tillegg til kamp og det er nok i toppen av avdelingen hva kommer til treningsmengde. Kommer nok ikke til å ha mange spillere på over 70kg på banen i 4.divisjon i år og det kan slå begge veier.

Hvem tror du vil kjempe i toppen av tabellen?

• Seriefavoritter i 4.divisjon er fryktelig vanskelig å tippe, da divisjonen er jevn. Jeg synes allikevel at Kløfta og Skjetten er de to lagene som ser mest spennende ut på papiret. Skedsmo er nok laget med høyest ambisjonsnivå, så får vi se om de lever opp til sine egne ambisjoner. Bak de 3 tror jeg det blir et bikkjeslagsmål hvor alle vil ta mange poeng fra hverandre.

Hvem tror du vil slite i bunnen av tabellen?

• Mer eller mindre umulig å tippe. Sørumsand og Årnes har mista mange fra i fjor, Gjerdrum som nyopprykka er jo aldri godt å vite…..men ser ingen klare “dumpekandidater” i år sånn som Rælingen kanskje fremstod som i fjor.

 Hvilken spiller hos dere selv har du størst forventning til i årets sesong?

• Se opp for Lauritz Skjelle i år. Midtstopper født i 2002, med null minutter seniorfotball i fjor. Har jobbet tett med og fått en del gode tips i sesongoppkjøringen av undertegnede og han har tatt enorme steg bare siden januar. Hvis han holder beina på bakken og holder fokus på det han skal tror jeg han kan bli årets komet i klubben.

Hvem i laget tror du vil ta størst steg fremover i løpet av året?

• Vi har 3-5 2002 gutter som sannsynligvis kommer til å spille mye i 4.div (og sikkert også 3.div) i år. Henrik Hauge fikk dessverre en stygg skade og er nyoperert, men så farlig god ut før denne. Med utsatt sesongstart kan han rekke mer av sesongen enn vi fryktet. Skjelle er allerede nevnt. Tobias Myhre og Tommy Aandeviel eller noe i den duren kan også bli spennende spillere å se i 4.div i år. Alle disse har stort potensiale og med en sesong med seniorfotball på baken vil de forhåpentligvis se mye bedre ut i de siste 5 kampene enn de første 5. Hvis ikke har vi i trenerteamet missa på noe.

 Hvem tror du blir toppscorer i 4.divisjon og hvem tror du blir lagets?

• Toppscorer for oss selv i 4.divisjon er umulig å tippe da vi ikke vet hvem som kommer til å spille mye 4.divisjon for oss enda. Vi har som sagt 30 utespillere i troppen, tipper over 20 av de har ambisjoner om å spille i 3.divisjon.
• Toppscorer i 4.div stinker vel Moltzau om han holder motivasjonen oppe, hvis han gir litt blanke blir det en av spissene til Kløfta eller Skjetten.

Hva er lagets sterkeste side?

• Tror ingen vil slå oss på løpskraft. Alle våre spillere trener 4 økter i uka i tillegg til kamp, det er nok i toppen i fjerdediv og det håper jeg vi får se i de siste 20 minuttene av kampene. Av de 11 målene som er scoret i treningskampene i år er 10 av de scoret siste 25 minuttene…..stod vel 1-1 til pause mot Sagene, siste 25 så de ut som kjegler mens vi løp som antiloper.

Hjemmeside/Facebookside

• Vi er ikke så gode på sånt, men har en aktiv instagram som heter Lørenskog a-lag hvor også 4.divisjonslaget oppdaterer sine kamper osv.

Spillere inn: Daniel Støer (Ny fra Rilindja), Tommy Aandewiel (egen juniorstall), Minyan Tyson Gaye (ny fra Romsås), Drilon Zeneli (egen juniorstall), Tobias Myhre (egen juniorstall), Jake Martin (Ny fra Strømmen),Robin Singh (Ny fra Holmlia), Henrik Hauge (egen juniorstall), Lauritz Skjelle (Egen juniorstall), Peder Loholt Kristiansen (Ny fra Løvenstad), Daniel Gullteig (Signert fra Grorud), Vuk Faijfric (Ny fra Rommen);Adrian Jedraszczak (ny fra Polen)

kommer også til å komme 2-3 til inn før sesongstart. Om disse spiller 3 eller 4 divisjon er som sagt umulig å si.

Spillere ut: Simen Kristoffersen (Fjellhamar), Keivan Ghaedamini (Skeid), Piotr Gawecki (Lagt opp pga kneskade)

Stallen:

Keepere: Ole Martin Drevland, Tobias Paulsrud Asplund, Adrian Jedraszczak (ny fra Polen)

Forsvarsspillere:Marius Andresen, Peder Loholt Kristiansen (Ny fra Løvenstad),Daniel Gullteig (Signert fra Grorud), Erlend Berg Farstad, Lauritz Skjelle (Egen juniorstall), Ole Forsberg, Andreas Fossmo, Daniel Støer (Ny fra Rilindja), Tommy Aandewiel (egen juniorstall), Jakob Erdal, Sander Neville Hagen

Midtbanespillere: Noah Skåttun, Lars Følstad, Simen Nygaard, Minyan Tyson Gaye (ny fra Romsås), Artan Xhaferi, Amir Daush, Drilon Zeneli (egen juniorstall), Tobias Myhre (egen juniorstall)

Angrep: Jake Martin (Ny fra Strømmen), Robin Singh (Ny fra Holmlia), Michael Singh

Dennis Singh, Aleksander Askildsrud, Zirak Ahmed, Mathias Kvalheim, Bleart Shishani

Henrik Hauge (egen juniorstall), Vuk Faijfric (Ny fra Rommen)

Kommer flere inn her.

Her er Lørenskog 2 sitt tabelltips

1. kløfta
2. Skjetten
3. Skedsmo
4. Aurskog-Hølend
5. Turn2
6. Blaker
7. Gjelleråsen 2
8. Fjellhamar
9. EIF
10. Strømmen2
11. Sørumsand
12. Gjerdrum
13. R&Å
14. Lørenskog2

• Er jo klink umulig å forutsi denne sesongen, for alt vi vet kan jo alt bli avlyst, men man får jo bare se. Blir også spennende å se hvordan det er å ha en tropp som skal spille på to fronter og om spillerne som ikke får spille i 3.divisjon klarer å være mentalt sterke nok til å bruke 4.divisjon til en arena hvor de viser at de er for gode for nivået, eller om de blir så skuffa at de holder 6.divisjonsnivå. Det gjenstår å se.
• En faktor som skader og evt avganger av viktige spillere i sommer være det som bikker det enten den ene eller andre veien både i 3 og 4.divisjon. På plussiden har man jo at hovedtrener Westvang har fått formell kursing i det å være fotballtrener. Når man ser på kompetansenivået til resten av trenerteamet er vi avhengig av at Westvang leverer på feltet i år for å utvikle spillerne og laget!

Denne artikkelen er sponset av

Fotballjentene i Fenstad FK kunne si seg fornøyd med meget god  innsats i sin første sesong. Jentene vant sin avdeling i 2.divisjon.

Bak fra venstre: Oppmann Vivi Østlund, Line Johansen, Solvår Nyjordet, Ragnhild Skogholt, Anett Østlund og trener Roar Olafsen. I midten fra venstre: Heidi Aasli, Maj-Lene Hovland, Gro Westerhagen og Ingunn Ringstad. Foran Fra venstre: Mona Lysfjord, Anita Molstad, Hege Olafsen, Heide Smestad, Gøril Andersen og Linda Østlund

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Hentet fra Raumnes

Ådne Gigernes la ut følgende melding på sin instagram-konto

Da er sesongen over for alle etter at korona viruset satte en brå stopper for alle renn! For min del var sesongen over etter Norges Cup rennene på Lygna i januar. Kroppen spilte ikke på lag og alt var bare tungt. Tester viste at overskuddet var borte og mer trening og konkurranser ville bare kjøre meg lengere ned i kjelleren. Tester viste at den fysiske formen var bra i starten av desember og planen var å legge inn en superkomp treningsperiode i desember inn mot Scan Cup på hjemmebane. Det viser seg nok i ettertid at denne perioden ble litt for hard og at jeg i tillegg ikke hadde med nok overskudd inn i perioden. Slapp opp på treningen og gikk noen renn, men det var blytungt og seigt og det løsnet ikke… Så etter Norges Cup på Lygna ble håndbrekket dratt på og jeg tok helt treningsfri en stund. Bygget gradvis opp igjen etter det og begynner nå å nærme meg mengden av en normal treningsuke for meg. Tett samarbeid med Sondre og pappa, så er treningsopplegget satt opp for få dager av gangen. For så å gjøre opp status før ny periode blir satt. Det nærmer seg nå 1.5 og ny sesongoppkjøring og da skal jeg være klar!

I etterkant av innlegget har vi vært så heldig å få et detaljert innlegg fra Ole Jonny Gigernes, som i klarhet forteller forskjellen på overtrening vs overbelastning

Overtrening vs overbelastning

Overtrening eller overbelastning er noe vi fra tid til annen hører om enten på nett eller i sports sendingene på TV. Er det virkelig mulig å trene så mye at kroppen nesten blir syk av det? Ja det er mulig og ikke bare av toppidrettsutøvere, det kan skje alle på de fleste nivåer. Selv voksne trimere som satser på å gjennomføre eller ta merke i Birken kan gå på en trenings smell. Alle kan oppleve dette på sitt nivå.

Men hva er forskjellen på overtrening og overbelastning? Disse betegnelsene brukes litt om hverandre, men det er viktig å skille på det. Men det er i utgangspunktet ikke så lett å skille eller se forskjell på de to tilfellene når man først oppdager at kroppen ikke helt spiller på lag.

Men for å ta overbelastning først så er det noe en utholdenhets utøvere og langrennsløpere som jeg kjenner mest til påfører seg selv i gitte perioder for å fremme en form til en gitt periode. Her brukes også ord og uttrykk som superkompresjon eller superkomp ofte. Dvs at man før et mesterskap eller før en viktig rennperiode kjører en bolk med mye mengde og en viss mengde og type hardøkter. Rett og slett for å bryte ned kroppen. Og når denne bolken er over, så slipper man opp på treningen og kjører en annen type hardøkter så vil formen gradvis komme. Så gjelder det å time dette på en måte slik at man er på «høyden» da det er viktig å være i form. Inn i en slik superkompresjons periode eller overbelastnings periode er det svært viktig at man går inn i perioden med godt med overskudd og uthvilt kropp. Og igjennom perioden har streng intensitet styring i treningen. Alle har nok hørt langrenns utøvere si noe som; «Jeg har ikke sluppet opp på treningen ennå», dvs at de er inne i en periode hvor de fortsatt kjører mye trening. For løpere som trener på elite nivå så er dette en ekstremsports øvelse som er bundet med risiko. Men om man treffer på opplegget, så er oppsiden stor. Treffer man ikke med opplegget, så kan fort utøveren være ute av form i 1-3 måneder.

Overtrening eller også feiltrening er en diagnose man egentlig først kan sette etter at det har gått litt tid etter at man har opplevd at kroppen over tid ikke svarer på trening. Når hvile tiltak og overskudds tiltak ikke hjelper gradvis og tilstanden vedvarer over tid er det mer sannsynlig at det er overtrening eller feiltrening som ligger bak. Og om man skulle være overtrent eller feiltrent i tillegg til kjører på med en overbelastnings periode som et forsøk på å komme i form, vil trappen ned i kjelleren være bratt og kanskje enda lenger å komme opp igjen. For dessverre så er det ofte slik at når man føler seg i dårlig form, så kjører man på med enda mer trening av samme art i et forsøk på å komme tilbake i form. Men realiteten er at man kjører seg bare enda lenger ned.

Ole Jonny og Ådne Gigernes

Del 2 kommer lørdag

Denne artikkelen er sponset av