10.august i 1983 er en stor dag i FF Nesbuene sin historie. Det er datoen klubben knuste Lahaugmoen med hele 19-0 og satte klubbrekord. Tidligere rekord var 8-2, men denne onsdagenskvelden på Funnefoss stadion rant målene inn som perler på en snor.
Allerede etter tre minutters spille hadde FF Nesbuene putta to baller i nettet bak Lahaugmoen sin målvakt. Til pause ledet de grønne og hvitstripede med 6-0. Sanitetsgutta fra Lahuagmoen hadde ikke noe å stille opp med mot hjemmelagets “hurtig og teknisk sett fremragende fotball”.
Det var mange, både spillere og publikum, som hadde mistet tellinga da dommeren blåste av etter 90 minutters festfotball. Eneste som synes det var litt småkjedelig var hjemmelagets keeper, Erik Moe, som faktisk ikke nær ballen i andre omgang.
Målscorere for FF Nesbuene i storseieren var Roy Fjeld 5, Dag Sundet 5, Roar Larsen 4, Per Anders Høgda 2, Ola Gunder Aaserud, Jan Erik Løkelien og Vidar Johansen.
FF Nesbuene lå lenge an til opprykk, men endte til slutt på 5.plass i 8.divisjon.
Linn Aakre har tross sin unge alder vært en sentral støttespiller på det norske landslaget i mange år. 22-åringen startet sin karriere i Nes IK, og frem til hun var 15 år spilte hun kun med gutter. Etter en liten tur innom Jordal IHK endte hun i 2013/14 i Vålerenga. Der etablerte hun seg raskt i av Norges beste klubblag, og har allerede tross sin unge alder passert godt over 100 kamper i toppserien
22-åringen fikk sin VM-debut for Norge allerede i 2014, men måtte vente til 2019 for å spille med en venninne fra Nes. Emilie Ilseng Kristiansen ble tirsdag denne uken tatt til 4-nasjoners turnering i Frankrike. Turneringen finner sted 5.-10. februar og Norge møter Slovakia, Ungarn og vertsnasjonen Frankrike.
Den 21 år unge jenta fra Årnes, som til daglig er å finne i buret til Hasle-Løren, har lenge vært et stort keepertalent. I 2016 ble hun kåret til mesterskapets beste keeper i U18 VM, med en redningsprosent på 95,45 prosent.
U18 landslaget med Emilie i mål imponerte de fleste, og de kunne fornøyd dra hjem med en gjev sølvmedalje i sekken. Den gangen, i januar 2016, sa den da 17 år gamle jenta at hennes store mål for fremtiden var å komme på A-landslaget for kvinner, men aller mest av alt ønsket hun å spille hockey på høyeste mulige nivå. Om en drøy ukes tid kan nok et mål være i boks.
Andreas Molden fra Nes Ski var suveren i prologen som han vant med 1 ½ sekund ned til nr to. I kvartfinalen ble det seier, det samme i semifinalen, og da det hele skulle avgjøres i finaleløpet var han ustoppelig der også.
– Dette var en sprintløype som passet meg veldig bra, og det var i den siste bakken jeg avgjorde det i hvert heat og i finalen, legger han til.
– Det er helt rått og føles ubeskrivelig. Men jeg har hadde en god følelse i hele dag, sa Andreas Molden.
– Jeg følte jeg ble bedre og bedre for hvert heat. Jeg så meg bakover allerede på vei opp den siste bakken før oppløpet og vurdere å starte jublingen. Men jeg ventet til jeg nærmet meg målstreken for å være helt sikker, sier nesbuen.
Da den da 18-årige OL-vinneren ble spurt hvordan han skulle feire seieren var han mer usikker.
– Jeg vet ikke, har aldri vunnet OL før.
– Ikke drikker jeg alkohol, så da får det vel bli en cola. Ja, jeg tror jeg feirer med cola.
La opp to år senere
Etter seieren i ungdoms-OL og junior NM, snakket mange om en ny Petter Northug. Alle trodde dette var starten på en strålende skikarriere, men allerede to år senere, i en alder av 20 år, måtte ha legge pga store ryggproblemer, som startet like i etterkant av OL-gullet.
Ungdoms-OL
Innsbruck, Østerrike – 19. januar 2012
Menn – Sprint finale fri teknikk
1. Andreas Molden, Norge 1:44.1
2. Marius Cebulla, Tyskland +0.6
3. Alexander Selyaninov, Russland +0.9
4. Marcus Ruus, Sverige +2.0
5. Patrick Caldwell, USA +2.9
6. Kentaro Ishikawa, Japan +5.7
—
Født 7. januar 1994
Meritter: Vant Ungdommens Holmenkollrenn fire ganger.
Sur vind og en småglatt kunstgressbane på Rolvsrud stadion gjorde sitt til at oppgjøret mellom Lørenskog og FUVO ble som den ble. En grei gjennomkjøring for begge lag.
En p.d.d. litt tynn stall og flere skader gjorde sitt til at FUVO stilte med en redusert tropp i årets første treningskamp. Lørenskog stilte med litt blandet lag, men de fleste i startelleveren vil nok starte de fleste kampene for a-laget. For to år siden møtte FUVO A-laget til Lørenskog i serien, i år møter de rekruttlaget i 4.divisjon.
Det var nesbuene som kom til kampens første store mulighet, men det var vertene som tok ledelsen etter 36 minutter. En Lørenskog-spiller fikk stå umarkert å heade inn et frispark. 1-0 ble også pauseresultatet etter en første omgang hvor FUVO kom til fire-fem målsjanser og kunne med litt mer dyktighet ledet med et par mål før Lørenskog scoret. Hjemmelaget kom til et stor, samt noen nesten sjanser. Mao en jevn omgang hvor FUVO hadde god kontroll, men var litt for upresise.
Lørenskog kontret inn to mål i andre omgang
Lørenskog startet andre omgangen best. FUVO-spillerne ble løpende etter, men en offensiv innlånt LIK-keeper var ved et par anledninger fint ute og ryddet opp. Henning Myrvold kunne med litt hell utlignet, men headingen sneik seg like utenfor. Etter en times spill var FUVO nok en gang nære på å utligne, men i stedet kontret Lørenskog inn 2-0. Like etterpå var Chris Lundhaug sin tur til å komme til en komme til en god målsjanse, men det ville seg ikke.
FUVO presset høyere mot slutten av kampen, kom til en god mulighet, men som på mål nr to ble de øyeblikkelig straffet med en kjapp kontring imot som endte i 3-0, med kun tre minutter igjen å spille. Helt på tampen av oppgjøret var Stian Westerheim cm fra å sette inn et trøstemål, men metallet stod i veien. Dermed ebbet kampen ut med 3-0 til Lørenskog.
FUVO-trener Martin Wiker var brukbart fornøyd med kampen som han beskrev som en grei gjennomkjøring og bra øving. Spesielt var han fornøyd med at gutta hans fikk til en del av det man har øvd på i deler av andre omgangen.
FUVO stilte med følgende lag: (Keeper lånt fra Lørenskog), Julian Paulsen, Chris Lundhaug, Stian Westerheim, Fredrik Nilsen, Matias Vikane, Simen Nordnes, Henning Myrvold, Oliver Nøvik, Baktiar Rzaev og Kim Brenna.
Bak fra v: Trener Svein Jacobsen, Liv Rissmann Bredesen, Hilde Vølner, Hanne Eilertsen, Heidi Jacobsen, Kristin Lundemo, Laila Bjerke og Hilde Folmo. Foran fra v: Brita Aas, Heidi Evensen, Eva Eie, Anne Grethe Eggen og Trude Moen. (Foto er hentet fra Raumnes)
I 1988 arrangerte R&Å julecup i håndball i Neshallen. Fire lag var invitert og Haga gikk til topps etter tre strake seiere. Først slo de R&Å med 25-11, for så å slå Galterud med 12-10. I den siste og avgjørende matchen mot Fenstad, var det lenge jevnt, men til slutt klarte bruntrøyene fra Haga å dra i land en knepen 17-16 seier. Med seieren vanket det både pokal og bilde i lokalavisen.
Raumnes & Årnes 2 lå foran torsdagens bortekamp mot Fjellhamar 3 på 3.plass, ett poeng bak hjemmelaget, men med en kamp til gode. Den sene kampstarten (21:00) gjorde sitt til at Raumnes & Årnes stilte med en tynnere tropp enn de vanlig bruker å stille. Hjemmelaget var klart best og ledet 15-7 til pause. Selv om andre omgangen ble jevnere var det aldri noen tvil hvor seieren ville ende. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang så stod det 32-19 på måltavla. Til tross for tapet ligger Raumnes & Årnes fremdeles på en imponerende 3.plass.
Bendedikte Sverdum Wennemo ble toppscorer for Raumnes & Årnes 2 med åtte scoringer. De andre målene ble scoret av Mari Sundet Johnsen (3), Lena Helen Skiaker (3), Katharina Gerling Olsen (3) og Kine Løkkevold (2)
R&Å stilte med følgende tropp: Dorte Løvseth Austad, Kaja Myhr, Kine Løkkevold, Silje Kristin Eriksen, Benedikte Svedrup Wennemo, Mari Sundet Johnsen, Lena Helen Skiaker, Katharina Gerling Olsen og Elin Cecilie Martinsen.
Neste kamp for R&Å2 er 26.februar, hjemme mot Nannestad 2
Lagbilde: Bak fra venstre: Odin Aspeid Ørmen, Eirik Holmøy, Theodor Alexander Laumb, Ailo Kalfoss Borge, Noah Falla Svendsrud og Henrik Lang
Foran fra venstre: Matheo Campos Storhaug og Filip Amundsen
Haga´s 7 og 8-åringer imponerte med fine hoppskudd og gode finteforsøk
Haga G8 reiste søndag til Alfhallen på Borgen for Minirunde 4. Siden vi kun har 4 8-åringer, så var det også med 4 7-åringer til Borgen. De to alderstrinnene ble slått sammen på senhøsten, så dette var første kamp for gruppa.
Fokus for kampene var å prøve på det vi har trent på i det siste. Finter, hoppskudd og kryss-spill var oppgavene gutta fikk beskjed om å prøve. I tillegg til at alle skal få sjansen til å skyte og til å stå i mål.
I løpet av 4 kamper mot Fjellhammer, Høland, Gjerdrum og Nordstrand viste spillerne at de henger godt med, også de yngste. Spesielt hyggelig å se mange fine hoppskudd og gode finteforsøk.
Bygdas beste alpinist, Patrick Haugen Veisten, leverte en svak og en meget god omgang i onsdagens europacuprenn i storslalåm. Nesbuen lå på 25.plass etter første omgang i rennet som ble kjørt i franske Courchevel, men fikk det skikkelig til å klaffe i andre omgang. Han kjørte raskere enn både vinneren Lucas Braathen fra Norge og Patrick Feurstein (Østerike), som endte på tredjeplass. Med omgangens femte beste tid kjørte han seg opp ti plasser til en meget hederlig 15.plass.
Andre omgangen er forhåpentlig et varsel om at formen er i anmarsj. Fra sin 15.plass var det kun sju tideler opp til Patrick Feurstein på 3.plass.
Tiril Udnes Weng var søndag fem hundredeler fra gullet på sprinten. Onsdag kom hun nok en gang på pallen. På 10 km fri gikk hun inn til bronse, en halvt minutt bak vinneren Mariya Isomina fra Russland. Eveliina Pippo fra Finland tok andreplassen, to sekunder bak vinneren. Tiril på sin side hadde åtte sekunder ned til fjerdeplassen.
Med nr 33 på ryggen var Martin Skolbekken en av fire spillere som fikk sin debut på det norske landslaget i kjelkehockey i mandagens oppgjør mot Slovakia. Dette var den første av tre kamper i en firenasjonalturnering i Italia. Dessverre endte det med 3-6 tap etter at det stod 2-2 etter to perioder.
Alltid kjipt å tape kamper, så det preger jo stemningen, men på den andre siden så var dette første match på 10 mnd for mange av de etablerte også. Matchen i seg selv var egentlig ganske jevn frem til siste periode. Litt for mye slurv fra vår side og noen feilvurderinger i visse situasjoner gjorde at vi til slutt tapte kampen. Dessverre ble det ikke noen poeng på men i matchen, men rekka jeg spilte i slapp heller ikke inn noen mål.
Martin forteller at styrken hans ligger i at han er ganske stor og fysisk sterk. Det neste målet er å bygge opp en bra mobilitet i selve kjelka. Han mener selv at han må jobbe med alt, da han ikke er i nærheten av nivået til de beste på laget.
Hvordan kom du i kontakt med kjelkehockey-miljøet?
Startet med at jeg ble kontaktet allerede andre dagen nede i Kreta. Det var ikke noe jeg tenkte på da, men så ble jeg kontaktet igjen før sommeren i fjor. Jeg ble da invitert for å se, samt prøve ut hvordan dette funket for meg.
De beste trener 30 timer i uka
Hvor mye har du trent for å komme dit til at du nå har fått debutert på landslaget?
Har vært litt varierende med tanke på at det var mye forberedelser til birken i fjor. Har vært på is to dager i uka siden september/oktober, pluss egentrening sammen med fysio. I Runnirinken har jeg hatt ett tett samarbeid med Reino Autio, samt fått et program som jeg skal kjøre av treneren. Det har blitt en del økter, og mer skal det bli, sier en optimistisk Skolbekken.
Landslagsgutta er toppidrettsutøvere og de absolutt beste trener så mange som 30 timer i uka. 24-åringen fra Skogbygda er imponert over alle landslagskollegaene, det er mye vanskeligere enn det kanskje ser ut og ting kan på den minste detalj. Dette er folk som er toppidrettsutøvere, de fortjener masse ros og respekt.
Norge er blant de fem beste nasjonene i verden, men det er et stykke opp til Canada og USA som er de desidert to beste landene i kjelkehockey.
Ser at du er tatt ut i løperrekka. Har det noe med at de kjenner til din mangel av defensive fibre fra fotballbanen?
Absolutt, her er det noen som har gjort leksa si og funnet ut at det kva være lurt å holde meg lengst unna eget mål. På fotballbanen bidro jeg defensivt med å vinne hodedueller, men her er det noe som aldri skjer, så da er det fint å sette meg i løperrekka, sier Martin med et smil om munnen.
Med for å lære mest mulig
Han forteller at målsetningen for landslaget er å komme i gang og bli samspilte, samt finne formen. For hans egen del så er målsetningen først og fremst å lære mest mulig.
Hva er ambisjonene med kjelkehockyen?
Jeg er såpass fersk i dette og har ikke tatt noen endelig beslutning på om dette er noe jeg kommer til å satse 100% på. Men jeg synes det er morsomt å være med…. Og når konkurranseinstinktet kicker inn så man blir man jo ivrig.
Ambisjonene mine holdet jeg litt tilbake, akkurat nå synes jeg det er moro. Det er lærerikt å være en del av en kul gjeng som jeg har masse å lære av, sier Martin Skolbekken avslutningsvis til Nesfotballen.
Siste nytt: Tirsdagens landskamp mot Italia endte også med tap. Her noen ord fra facebooksiden til Norges Para Ishockeylandslag
Italia – Norge 3-1 (0-0,2-1,1-0)
En mye bedre forestilling sett med norske øyne, men en god italiensk målvakt og god utnyttelse av sjanser gjør at resultatet ikke ble det vi ønsket. Vi tar med oss det positive og lærer av erfaringene!
Vi begynner å bli lei av å tape, men fokuserer heller på prestasjon fremfor resultat – det er til syvende og sist VM som gjelder og dette er en del av forberedelsene👍
