Skytterlandslaget har aldri hatt resultatmål og heller ikke i dette OL. Målet er å kun være så godt trent og godt forberedt som mulig, og så gjennomføre så gode konkurranser som mulig.
Natt til lørdag skøyt Jenny Stene og Jeanette Hegg Duestad 10 meter luftrifle kvalifisering for kvinner i Tokyo. De åtte beste fikk til finalen.Jenny har europarekorden i denne øvelsen og ble nummer tre i WC i Changwon i 2018, men denne gangen gikk det ikke helt som man hadde håpet på. Jenny var et stykke unna å kvalifisere seg til finalen og måtte nøye seg med en 19. plass.
.
Dessverre gikk det ikke helt veien for Stene som til slutt endte på 19.plass.
Bedre gikk det imidlertid for Jeanette Hegg Duestad. Hun skjøt en fantastisk OL-finale og ble nummer fire på 10 meter luftrifle. Hun endte 0,6 poeng fra å kjempe videre om medaljene.
– Jeg fikk gjort det beste jeg kan og er både stolt og fornøyd med 4.plassen min. Både i kvalifisering og finalen holder jeg roen selv om det er vondt, og jeg skyter på mitt aller beste. Det har funka veldig bra på trening i det siste og jeg er imponert over at jeg tar med meg det inn i konkurransen og leverer mitt beste resutat noen gang, sa Jeanette etter endt finale.
Kent Håvard Eriksen i FUVO-drakt i møte med LSK tilbake i 2011
Du startet din fotballkarriere i Skarnes, men spilte dine første seniorkamper i Sander som 18 åring i 2009, før du flyttet til England og spill for Bournemouth i Wesex Football league. Der gjorde du det relativt bra med 16 mål på 14 kamper, men det ble med en sesong. Var det noen interesse fra andre engelske klubber og spilte du med noen eller møtte du noen som senere ble veldig gode?
Det var litt interesse fra klubber som Poole Town og Wimborne Town F.C og Bournemouth F.C ønsket meg videre. Ettersom jeg var der pga at jeg tok deler av lærlingertiden min der nede så måtte jeg hjemme og fullføre den. Jeg spilte med spillere som Max Cream, som har spilt 2 Bundesliga for SV Meppen, og har kamper for Dunfermline Athletic i skotsk premier League. Jeg spilte også med flere spillere med kamper for AFC Bournemouth i League 2.
Naturlig å velge FUVO
I stedet valgte du å ta kontakt med FUVO og spill i 3.divisjon før 2011-sesongen. Det var et ”lykkelig”, men kortvarig ekteskap, som dessverre kun varte i ett år. Hvorfor valgte du FUVO og hvordan ble det tatt i mot av klubb og spillere?
Det var naturlig å velge FUVO når jeg kom tilbake fra England, jeg var fortsatt lærling og ønsket gå til en klubb som satset litt mer og hadde flotte fasiliteter. Da var også Flisa og Nybergsund på banen, mange ble nok skuffet i Sander da jeg ikke kom tilbake dit. Jeg trivdes meget godt i FUVO, en klubb som dyrker det sosiale for å skape en god lagfølelse og prestasjonskultur. Litt som vi gjør i LSK. Jeg ble tatt godt i mot i FUVO og hadde ett flott år der.
Det var ikke noe tvil om at det var gode spillere i FUVO da jeg spilte, Ole Georg Finstad hadde fortsatt masse kvalitet å bidra med, i tillegg hadde vi tekniske spillere som Ørjan Heiberg og litt rutine i Vidar Byfuglien og punch spillere som Christopher Lundhaug og Dagfinn Korbøl. I tillegg kom det opp unge talenter som Martin Skolbekken som var lokal ungutt. Jeg vil heller dra frem kollektive enn enkeltspillere da jeg synes det var det som gjorde oss gode på den tiden og som vi vil se blir viktig i fremtidens fotball
Du banka inn 29 mål på 24 kamper og med det ble det forholdsvis stor interesse fra andre klubber. Du var allikevel en god stund i tenkeboksen da Elverum, som på den tiden spilte i 2.divisjon, tok kontakt. Var det et vanskelig valg eller var du klar på å forlate FUVO etter kun en sesong?
Å forlate FUVO etter en sesong var jo selvsagt overraskende men samtidig helt riktig slik som karrieren skøyt fart. Man må ta muligheten da den kommer.
Hva tok du med deg av erfaring fra FUVO-tiden som du tok med deg videre i din videre ferd som resulterte i at du gikk fra 3.divisjonsspill FUVO i 2011 til Tippeligaspill for Sandnes Ulf 2014?
Erfaringene fra FUVO jeg tok med meg var å ha det gøy med fotball, noe jeg mistet litt i de siste sesongene for Sandnes tross gode personlige prestasjoner. Den gleden har jeg funnet tilbake tross litt fartsdumper i vinter med kroppen.
Etter din første sesong i Elverum var du på prøvespill i Polen. Hvor nærme var du en kontrakt?
Jeg var på prøvespill i Bytovia Bytow først, der fikk jeg kontrakt men jeg valgte det safe. Senere trente jeg med Lechia Gdansk, det var stort husker jeg men det ble aldri noe kontraktforslag derfra.
Ble med nesten overgang til Bodø/Glimt i 2017 og Haugesund i 2019
Etter flere gode år i Sandnes Ulf kom Bodø/Glimt med et tilbud på kr 2 millioner sommeren 2017. Når man nå sitter med fasiten i hånden og ser på hvilken ferd Bodø/Glimt har hatt de siste sesongene. Var det til slutt du eller klubben som takket nei, og er det noe du angrer på i dag?
At Sandnes Ulf valgte stoppe overgangen til Glimt var ett tungt slag i trynet, da jeg og Kona hadde omtrent pakket kofferten. Men Sandnes Ulv mente det var større sjans for opprykk ved å ikke selge. Senere kom FK Haugesund på banen vinteren 2019. men da ble det også nei. Men da var jeg mentalt forberedt på ett nei tross at Sandnes Ulf lovte meg overgang etter glimtovergangen gikk i vasken.
Før årets sesong så ble det for noen en overraskende overgang til LSK og en ny mulighet til å spille på øverste nivå i Norge. Hva tenkte du da LSK tok kontakt og hvordan føler du at du har kommet i gang med årets sesong?
Det var utrolig kjekt at jeg endelig kunne komme til en eliteserieklubb igjen og attpåtil LSK som er en historisk stor klubb og nærme hjemstedet Skarnes. Jeg har dessverre ikke spilt så mye som jeg skulle ønske, men jeg fikk ett setback i vinter med mye løping og lite spising som resulterte i at jeg ble satt en del tilbake .Nå er imidlertid i en prosess hvor jeg bygger meg opp igjen.
Det skal også sies at jeg nå har sittet på benken i ett lag og bak en spiss som presterer svært godt. Heldigvis er LSK tålmodig med meg og hjelper meg godt på veien mot å få bort løperkroppen og fotball kroppen tilbake.
Ti år senere skal du sitte i motstandergarderoben og skal møte klubben du ”slo igjennom hos” Hva husker du fra da du som FUVO-spiller møtte LSK i 2011?
Jeg husker det var stort å møte LSK som FUVO spiller, og jeg synes vi ikke var så Hakkende dårlige heller mot de da. Cupen er noe stort og ekstra for breddeklubbene og en kjekk muligheten for eliteklubbene å være med på å bygge opp under, selv om disse kampene alltid er ekle for oss som har alt å tape.
Fra det FUVO-laget du spilte på i 2011 så er det kun Andre Thomsen og Stian Westerheim igjen. Begge disse vil du med stor sikkerhet få nok å gjøre med under lørdagens oppgjør. Hva er dine tanker om kampen?
Jeg tror det er en kamp som blir viktig for oss å diktere tempo, og desto lenger det tar før vi scorer desto mer energi får FUVO. Derfor håper og tror vi at vi skal få luften ut av FUVO ballongen tidligst mulig, men senker vi oss noen prosent blir det tungt. Vi har en gjeng unggutter jeg håper ønsker bite fra seg og så får vi mer rutinerte gå foran meg ett godt eksempel.
Jeg gleder meg til å se kjente fjes igjen og tråkke på matten jeg spilte ett av mine beste år som unggutt. Denne gangen så er det som LSK spiller med min Kone og 2 barn på tribunen som heier meg frem mens de nyter en av de beste vaflene man får tak i. Så håper jeg det lages en ekstra seiersvaffel til meg som ligger og venter i garderoben etter kampen, avslutter en smilende Kent Håvard Eriksen avslutningsvis til Nesfotballen.
Kent Håvard Eriksen Født 29.05.1991
Kamper
Mål
Debut kamp
NM kv1r.06.04.11 Flisbyen (B 6-2)
Første mål
NM kv1r.06.04.11 Flisbyen (B 6-2)
Totalt kamper
24
Totalt 29 mål
2011
24
28+ 1NM
Goalgetter av rang som startet sin karriere i Sander, men som kom fra en Engelsk amatørklubb til FUVO. Dunket inn mål for FUVO og ble hentet til Elverum, hvor han fortsatte å banke inn mål i både 2. og Adeccoligaen(1.div). Så gikk veien videre til Sandnes Ulf hvor han fikk med seg tosifret antall kamper i Tippeligaen. Det ble med kun en sesong oppe blant de beste, men Kent Håvard har senere vært en av profilene i Adeccoligaen. Sommeren 2017 bydde Bodø/Glimt 2 millioner for han, men klubben sa nei. I FUVO debuterte han med scoring, og avsluttet sesongen med å bli Toppscorer, Årets Spiller og Årets Publikumspiller. På toppen av det ble han kåret til FUVOs beste av avisen Raumnes. Fikk ny sjanse i toppserien i 2021, da LSK hentet han fra Sandes Ulf.
FUVO har opp igjennom årene hatt et meget godt forhold til lørdagens cupmotstander Lillestrøm SK. Tribunen som står ved siden av klubbhuset, er fra gamle Åråsen, som man skaffet seg da LSK byttet tribuner.
FUVO var også på slutten av 1980 og begynnelsen av 1990-tallet en farmerklubb å regne for LSK. I 1990 hadde LSK fem tidligere FUVO-spillere i sine rekker. Den første spilleren FUVO fostret opp og som gikk til LSK via noen omveier var Rolf Nordberg. Han fikk med seg seriesølv og NM-gull i 1978. En pokal som i dag står på klubbhuset til FUVO, sammen med de andre pokalene Nordberg fikk med seg i sin karriere. Han er for øvrig en av få fotballspillere, om ikke den eneste, som har spilt i alle divisjonene fra 1.div(nåværende tippeligaen) og helt ned til 9.div. Etter 1979-sesongen takket Rolf for seg i LSK, og i en alder av 26 år, valgte han å vende tilbake til moderklubben FUVO som spilte 5.div. Det skulle vise seg å bli et kortvarig, men vellykket ekteskap som endte med opprykk. Året etter fikk Nordberg på nytt lysten på mer spill litt høyere opp. Han valgte Strømmen, som han også opplevde opprykk med i den påfølgende sesongen. Han er med andre ord en av veldig få spillere som har spilt for erkefiendene LSK og Strømmen. Og om ikke det er nok så har Nordberg også spilt for begge erkefiendene i Nes, FUVO og R&Å. Han kom tilbake til FUVO i 1983 og spilte en sesong før han vandret videre.
Fem tidligere FUVO-gutter i LSK i 1990
Geir Frigård og Tommy Grønvold valgte i 1987 å gå til LSK. Frigård ble rikskjendis i 1989 da han putta fire goaler mot Moss, samme året som LSK sist vant serien. Dette er en målrekord som han fremdeles innehar. Frigård huskes kanskje best for sitt mål for sitt 1-1 mål for KIL i Europacupen mot Juventus i 1993 og da han ble matchvinner mot Hviterusland i 1994. Han fikk totalt fem offisielle landskamper og scoret et mål. Geir er en av få norske spillere som har vært proff i fem forskjellige land. Norge, Tyskland, Østerrike (hvor han ble toppscorer i serien), Frankrike og Belgia. Han fikk ikke nok kamper i LSK i 1989 til å motta seiersmedaljen, men var en viktig bidragsyter. I tillegg oppnådde han cupsølv og seriesølv med LSK.
Tommy Grønvold fikk en kamp for Kanarifuglene, men plusset på med ca 30 tippeligakamper gjennom to år i KIL. Thomas Frigård fikk som Grønvold kun en kamp for LSK, men han bemerket seg ved å score det siste og avgjørende målet for Stabæk da de rykket opp til eliteserien i 1994. Han gikk senere til Start for så å avslutte proffkarrieren med flere år i Østerrike. Magnus Aasbrenn fikk ingen kamper for A-laget til LSK og valgte etter hvert å gå til Lyn hvor han i flere år var fast inventar på backen. Grønvold og Aasbrenn startet og avsluttet sine karrierer i moderklubben FUVO.
Siste mann på lista, Hans Olav Myrbråten, kanskje det største talentet av dem alle, ble spådd en stor karriere, men en tragisk en mopedulykke i 1991 gjorde slutt på livet. I boken Fotball – Lek i fullt alvor- skrevet av Arne Sæbø står et det stykke om Hans Olav. Sitat: Jeg husker godt Hans Olav fra første gangen han var inne på Akershus Fotballkret’s samling. Hans Olav var da førsteårs smågutt. Han var en våken, beskjeden, ydmyk og veloppdragen gutt. Han lyttet intenst og oppmerksomt, var målrettet og bevist på at fotballspiller skulle han bli, og han ville bli god.
Vi registerte, Trond Fossum og jeg, med en gang at her hadde vi et talent foran oss, nettopp slike vi var på kontinuerlig jakt etter, Han hadde i seg det som skulle til for å bli landslagspiller. Noen ganger er det mulig å kunne se det nesten øyeblikkelig. Han slo til og bekreftet alle våre forventninger, inntil det fatale skjedde. Sitat slutt.
Senere har to talenter som nesten slo igjennom i LSK også vært innom FUVO. Ole Georg Finstad var på landslagssamling som 17-åring, men skader gjorde sitt til at han måtte ”trappe” ned med spill i 3.div for FUVO. En annen som LSK hadde stor tro på som ung var Christian Lamptey, men heller ikke han klarte å slå igjennom det trange nåløyet.
To tidligere LSK-spillere har trent FUVO
FUVO har hatt tre tidligere LSK-spillere i trenerapperatet. Tore Kordahl trente A-laget i 1987, mens Terje Berg trente jr-laget på midten av 2000-tallet. Begge to spilte på det berømte Lillestrøm-laget som tok toppserien med storm og vant serien i 1976..
Ellers kan det også nevnes at tidligere LSK-spiller og trener Henning Berg har en pappa som heter Tore, som er utflyttet nesbu, og tidligere FUVO-spiller. Besteforeldrene til Berg drev i sin tid det gamle samvirkelaget i Vormsund, og den tidligere Premier League-proffen var ofte på besøk hos dem. Han har dermed gode barndomsminner fra sine turer til Nes, og han har blant annet spilt fotball i Vormsund.
Teitur Thordarson har trent både LSK og FUVO
I 2013 var FUVO på trenerjakt og ved en tilfeldighet kom de i kontakt med Teitur Thordarson. Han er helt klart den største signeringen klubben noen gang har gjort. Han kom fra trenerjobb i MLS-klubben Vancouver Whitecaps og “satt” på ventelønn fra det Indiske forbundet som skulle starte ny liga i India. I påvente av dette passet det fint å trene FUVO i sesongen 2013.
Teitur Thordarson var meget god som fotballspiller/proff før han senere ble en meritert trener i flere land. Han startet sin fotballkarriere i Akranes, men ble hentet til Øster i Sverige hvor han ble svensk seriemester. Videre gikk ferden til proffspill i Frankrike med Gerrard Hullier og Arsene Wenger som trener/manager. Han rakk også en tur innom Sveits før han avsluttet fotballkarrieren i Sverige.
Senere ble han trener i Tippeligaen for Brann, LSK og Lyn, i tillegg var han en tur innom Estland hvor han trente topplaget Flora Tallin og det estiske landslaget.
Teitur trente FUVO til en meget hederlig 4.plass, som inntil da var tangering av klubbens beste plassering i nyere tid.
Kent Håvard Eriksen er den siste med spill fra både FUVO og LSK
Den siste som har en relasjon mellom FUVO og LSK er Kent Håvard Eriksen. Hans slo for alvor igjennom da han i 2011 banket inn 29 mål på 24 kamper for laget fra Opakermoen. Det resulterte i at han tok ”the treble” på idrettsfesten. Han ble Toppscorer, Årets Spiller og Årets Publikumspiller. Veien videre gikk til Elverum og opprykk til 1.divissjon. Etter to år i Elverum ble han i 2014 kjøpt av Sandnes Ulf, som på da var nyopprykket lag i Eliteserien. Det var flere klubber som prøvde kjøpe han, men det var først før årets sesong at han på ny fikk sjansen på øverste nivå da LSK bladde opp ca kr 600 000 ,- for 29-åringen sin underskrift.
FUVO har vært på utkikk etter en midtstopper som kan gå rett inn på laget og torsdag kveld ble det klart at Martin Rosenkilde har signert overgangspapirene fra Skjetten. Det betyr at han er klar til lørdagens match mot Lillestrøm
Rosenkilde er 36 år, men ung til sinns og i god fotball form. Han er 1,94 og vil bli en viktig brikke i midtforsvaret, både mot LSK og når serien starter 7.august.
Kristoffer Ajer her i kamp med Olegs Matvejevs og Ørjan Heiberg. Bildet er fra oppgjøret på Funnefoss stadion i 2014.
FUVO har møtt LSK2 ved seks tilfeller i Norsk Tipping-ligaen. Det er resultert i en seier, en uavgjort og fire tap i årene 2014,2016 og 2017. Vi har gjort et forsøk på en morsom greie der vi har tatt ut det beste LSK 2-laget FUVO har møtt med spillere som har slått gjennom etterpå og blitt etablerte eliteseriespillere
I mål plasserer vi den da 16 år gamle Mads Hedenstad Christiansen, som stod i mål for LSK 2 i LSK-hallen i 2017. Han spilte da sin fjerde seniorkamp, men debuterte først for a-laget i 2020. Er i dag et soleklart førstevalg som keeper i LSK
På backene plasserer vi den da 17 år gamle Lars Mogstad Ranger, som i mai 2016 spilt sin sjette kamp for LSK2. Debuten for a-laget kom først to år senere i 2018. Er i dag fast på et LSK-lag som suser oppover på tabellen.
På den andre backen finner vi Simen Kind Mikalsen. Han var da 21 år og måtte ikke vente mer enn to dager før han fikk sin a-lagsdebut i slutten av april 2014. Nesten 200 kamper for LSK, men er for tiden skadet
På den ene midtstopperplassen setter vi Kristoffer Ajer. Den da 16 år hengslete spilleren hadde fire seniorkamper i belte da han ankom Funnefoss stadion i april 2014 for å være med å tape 2-1 for FUVO. Ajer forlot LSK sommeren 2014 til fordel for Start, hvor han rakk å spille seg til en fast plass på i løpet av veldig kort tid. Vært proff i Celtic, men ble denne uken klar for Premier League klubben Brentford
På den andre midtstopperplassen finner vi plass til en annen spiller som man møtte som Holmlia spiller i 2013, i en kamp hvor han faktisk også scoret. Sheriff Sinyan spilte sin femte kamp for LSK2 da de slo FUVO 4-0 i juli 2014. Han fikk sin debut for LSK i april 2015. Har de to siste sesongene spilt for Molde.
På den ene kanten så har vi funnet plass til Ebiye Moses. Han hadde allerede fem a-kamper i beltet da han var med å spille 0-0 borte mot FUVO i oktober 2017. Dagen før spilte han a-kamp mot Tromsø. Har i år virkelig slått igjennom hos nettopp Tromsø, hvor han har scoret 6 mål på 11 kamper.
Mohammed Ofkir tar den andre kantplassen. Han var 18 år da han var med å tape for FUVO i 2014. Debuterte for LSK i april 2015. Var senere proff i Belgia, men har de tre siste sesongene spilt i Sandefjord og Sarpsborg 08.
Sentralt på midtbanen finner vi plass til Ifeany Mathew. Han var da 19 år og spilte sin andre kamp for rekruttlaget og vartet også opp med en scoring i en kamp LSK 2 vant 2-0 på Funnefoss stadion i september 2016. En uke sener debuterte han på a-laget til LSK. Var i 2019 på utlån til en tyrkisk toppklubb, men vendte tilbake på høsten. Er i dag kanskje den største stjernen på LSK.
Som kollega sentralt på midtbanen så har vi plassert Erik Brenden. Han hadde debutert i cupen tre uker tidligere, men FUVO hadde også møtt han som Nybergsund 2 spiller noen år tidligere. Fikk med seg ok med kamper for LSK før han i 2019 meldte overgang til Sandefjord.
Helt på topp finner vi plass til den da 18 år gamle Fred Friday. Han hadde tre a-kamper for LSK før han i april 2014 var med å tape 2-1 for FUVO. Målscorer for LSK 2 var nettopp Fred Friday. Ble senere proff i Nederland. Er i dag en stor profil i Strømsgodset.
På den andre spissplassen finner vi femte den femte spilleren fra denne 11érn som var med å tape 2-1 for FUVO i 2014, nemlig Ohi Omoijuanfo. Sant skal sies, han hadde da som 20 åring allerede en del a-kamper for LSK. Har senere blitt en av Eliteseriens største profiler. Har både blitt toppscorer i Eliteserien og blitt seriemester for Molde. Har nå blitt solgt til Røde Stjerne.
Rekruttlaget til FUVO spilte tirsdag sin andre treningskamp for året da de møtte 6.divisjonskollega Holter til bortekamp på en hard gressmatte denne deilige sommerkvelden.
Det skulle raskt vise seg å være klasseforskjell på lagene. FUVO styrte det meste som skjedde utpå Holter stadion og det skulle ikke gå lange tiden før en for dagen meget opplagt Jon Erik Tolo sendte gjestene i ledelsen 0-1. Selv om lagene møter hverandre i årets serie, så var det til tider divisjonsforskjell på lagene. Det var derfor veldig fortjent at FUVO kunne gå til pause med tomålsledelse etter Tolo nok en gang hadde vært frempå med godfoten.
FUVO-trener Jon Strøm konstaterte at gutta leverte en god første omgang hvor de var flinke til å finne hverandre og få til mye av det de har trent på den siste tiden.
Jon Erik Tolo med to mål og en assist
Etter den meget solide første omgangen klarte ikke FUVO-gutta å holde trøkket like godt oppe etter sidebytte. Det var allikevel gjestene fra Opakermoen som styrte skuta utpå matta. Og det skulle også bli ett mål til. En corner endte etter litt frem og tilbake hos Jon Erik Tolo. Han sendte i vei et godt innlegg som fant veien til hodebrasken til banens høyeste spiller, Jesper Hoel, som med et fint hodestøt fastsatte sluttresultatet til 0-3.
Kampens to målscorere, Jon Erik Tolo og Jesper Hoel, var også de to som utmerket seg mest i en kamp hvor det ikke hadde vært noe å si på om FUVO hadde vunnet med et par mål til.
FUVO 2 har nå en treningskamp igjen, borte mot Sand, før det hele braker løs søndag 8.august, hjemme mot Kurland
Bra gjennomført av samtlige. Solid og kontrollert. Jeg er også fornøyd med utviklingen til flere av spillerne. Vi begynner nå å se ut som et lag som har lyst å kjempe i toppen av tabellen. Alt i alt en god kamp av oss, fastslår Strøm ovenfor Nesfotballen.
FUVO stilte med følgende tropp: Eirik Borgersud Grønvold, ,Torjus Murud Heiberg, Jørn-Erik Sogn, Jesper Hoel, Sivert Nybakk Søberg, Benjamin Engelstad Gran, Christian Hageberg, Ole Kristian Thorset, Sigurd Westby, Eirik Wilhelmsen Trøen, Jon Erik Tolo, Magnus Westerhagen Ilseng,Marius Hegli, Andre Jørgensen og Håkon Borgersud Grønvold
Hvis noen kan hjelpe til med navneliste, så er vi veldig glade om de kan sende den til oss 🙂
De fleste av fotballspillere fra Nes de siste 50 årene har på et eller annet tidspunkt deltatt på verdens største fotballturnering, nemlig Norway Cup. Dessverre stoppet verdenen 12. mars i 2020 og Norway Cup ble avlyst i fjor og heller ikke i år blir det noen fotballturnering i Oslo.
Tilbake i 2018 så var det kun ett guttelag fra Nes som deltok, og det var Hvam gutter 11 år 7ér. De gjorde sine saker meget bra og vant de fleste kampene.
Gutta avsluttet årets Norway Cup med to kamper fredag. Allerede kl 0845 var det tid for dagens første match. Rustad IL 1 ble dessverre for sterke og gikk seirende ut av oppgjøret med 4-1. Kl 15:00 var det tid for ukas sjette og siste match. Her skulle det tynes ut det siste som var igjen i kropp og sjel. En jevn og spennende kamp endte til slutt med 2-1 seier til de gulkledde fra Hvam. Hurra!
Hvam endte med det på 3.plass i sin gruppe med 3 seiere, 1 uavgjort og to tap. I følge våre rapporter var det meget god innsats av samtlige spillere gjennom hele turneringen.
Klubber etter FUVO: R&Å, Eidsvold Turn, Strømmen, LSK, FUVO, Strømmen, Mercantile og tilbake til FUVO, R&Å og Nesbuene
Beskrivelse som spiller: Utrolig rask og sterk bakromsspiller. Likte seg best utpå kanten hvor han kunne skjære innover. Multitalent som kunne blitt god i mange idretter.
Historikk før han forlot FUVO: Var den store stjerna på lilleputtlaget som ble kretsmestere i 1966 og småguttlaget til FUVO i 1968. Kretslagsspiller i mange år, men valgte som juniorspiller å gå til R&Å i 1971.
Karrieren: Gikk senere til Eidsvold Turn, hvor det ble tre sesonger på nest øverste nivå. I 1974 endte E. Turn på 2.plass, bak LSK, som rykket opp til toppdivisjon. I 1976 rykket Turn ned, men Nordberg ble hentet til Strømmen, hvor han var med å spille de opp fra nivå tre til nivå to i 1977. Ble så hentet til naboklubben Lillestrøm, som i sesongen før tok ”The double”. Fikk sin debut 1.mai 1978 i bortemøte med Viking, og var med å bidra til at klubben vant cupen og tok seriesølv. Spilte riktignok ikke finalen, men var oppnådde nok kamper til at han fikk vinnermedaljen.Fikk så journalist jobb i Dagbladet og valgte derfor å vende tilbake til moderklubben FUVO. Allerede i 1975/76 var Nordberg inne FUVO-systemet som trener for alle klubbens fem håndballag.
Rykket opp til 4.divisjon (nivå 4) og ble toppscorer i sitt comeback i klubben i 1980, men meldte etter kun en sesong igjen overgang til Strømmen, og igjen var han med på å spille klubben opp til nivå 2. Pga jobbsituasjonen valgte han i 1982 å spille i 8.divisjon for Mercantile, før han i 1983 igjen vendte tilbake til FUVO. Det endte med tungt nedrykk, men igjen ble han toppscorer i klubben. Etter 1983 valgte han å trappe ned med spill for R&Å og senere Nesbuene. Rolf Nordberg er også kjent for å være en av ytterst få som ha spilt i alle divisjonene i landet. Dvs fra Lillestrøm på øverste nivå til Mercantile i 8.divisjon.
Rolf Nordberg fikk 23 kamper for LSK i perioden 1978 og 1979, mens han han fikk 44 kamper og scoret 23 mål for FUVO i årene 1980 og 1983.
Nederst fra venstre: Hans Olav Myrbråten og Tommy Grønvold. Øverste rad fra venstre: Magnus Aasbrenn, Geir Frigård og Thomas Frigård
Geir Frigård: Gikk fra FUVO da han var 14 år. Debuterte for LSK mot Brann 8.oktober 1989(sist gang LSK ble seriemestere). Var i LSK i to perioder og endte på litt over 100 kamper og scoret nesten 50 mål. Spilte også for Kongsvinger, Ham Kam og Eidsvold Turn i Norge. Proff i Østerrike, Tyskland, Belgia og Frankrike.
Thomas Frigård: Fikk 3 kamper for FUVO som 16-åring i 1989. Endte på kun en i LSK. Var så en liten tur innom Eidsvold Turn, før han gikk til Stabæk og var med på deres opptur i norsk fotball. Avsluttet sin toppfotballkarriere i Norge med spill i Start, før han ble proff i Østerrike.
Tommy Grønvold: Debuterte for FUVO i en alder av 15 år og 4 mnd og fikk med seg 18 kamper i sin første periode i FUVO. I LSK fikk han med seg en kamp før ferden gikk til Eidsvold Turn og Sørumsand. Ble i 1995 hentet til Kongsvinger, som på den tiden spilte på det øverste nivået. Der fikk han ca 30 matcher i løpet av sine to sesonger før han vendte tilbake til Eidsvold Turn. 14 år etter han forlot FUVO gjorde han comeback i moderklubben. Spilte han sin siste a-kamp i en alder av 36 år. Totalt endte han med 12 scoringer på 112 kamper. I dag trener han klubbens a-lag.
Magnus Aasbrenn: Var i likhet med Grønvold i FUVO i to perioder. I sin første periode som 16-åring noterte han seg med 19 kamper. Fikk med seg mange junior og rekruttkamper for LSK, men ingen offisielle kamper for A-laget. Gikk til Lyn i 1995 og fikk med seg 85 kamper og scoret ett mål på sine fem sesonger på de to øverste nivåene for Oslo-klubben. Var fremdeles i sin beste alder (26 år) da han vendte tilbake til moderklubben. Dessverre la han fotballskoene på hylla for å prioritere utdanning i en alder av 28 år. Endte på 53 kamper og scoret 14 mål for FUVO.
Hans Olav Myrbråten, trolig det største talentet av de alle, men gikk dessverre bort i en mopedulykke i en alder av 16 år.
Friidretten på Raumnes & Årnes har de siste årene fått frem store talenter som hever seg helt i norgestoppen i sine klasser. To av disse viste seg frem fra sin beste side under Oslo Sommerstevne som ble arrangert på Bislet Stadion onsdag 14.juli. 16-åringene Michael Reklev og Joachim del Rosario Lauritsen deltok i høyde i seniorklassen.
Michael Reklev klatret helt til topps i konkurransen med 1,85, som er både er tangering av klubbrekorden til R&Å og sesongbeste for den lovende høydehopperen. Han prøvde seg også på 1,90, men reiv alle tre gangene. Kenneth Johan Hoffmann fra Fagernes tok andreplassen med 1,80, mens Michael sin klubbkompis, Joachim del Rosario Lauritsen, endte på tredjeplass etter å ha satt personlig rekord med 1,70
